- Det blir dritfett!
Cables er tilbake - akkurat slik de gjør seg best.
(SIDE2): - Alle reiste vekk for å blåse fra seg. Deretter kunne vi ha fullt fokus på skiva, sier Inger Anne i Cables til Side2.
Like før slippet av sitt andre album, dro hele gjengen i Cables til steder langt vekke fra norsk vinter – Thailand, Bali og Mexico – for å koble av og lade opp. Det var trolig ingen dum idé, utenlandsreiser har tidligere vist seg å være bra for bandet.
Fredag slipper de annenskiva «Beat, Sweat, Heat».
- Jeg gleder meg sånn til å blæste ut den nye skiva på konserten, det blir dritfett!
Opp og ned og fram
Det er 13 år siden Cables så dagens lys, da i form av fire venninner. Inger Anne og Silje er fremdeles med, men ellers består bandet nå av Lene, Håvard og Steffen - nye bekjentskaper i albumsammenheng for Cables-fansen.
For på debuten «Same Places, Same Faces» var det fremdeles fire jenter som utgjorde bandet, og som hadde verden i sin hule hånd etter Zoom Urørt seier og -turne i 2007. Konserter og debutskive fulgte hakk i hæl.
| Første singel ut var Everything, og det ble laget video. Den falt derimot ikke helt i smak.- Det er gøy å spille live og stå på scenen, men det er ikke så gøy å være i fokus i en video, sier Inger, mens Steffen tar hardere i:- Det var helt krise, den ble så dårlig! Så vi satte oss ned med Christopher (Rogne Helberg) som hadde laget den, skrotet videoen og ble enige om å lage en ny. Vi hadde idemyldring over noen øl og kom frem til en ide om hvordan den nye videoen skulle være.Denne gang var det låta «You Said it Was Me» som skulle bildelegges. Oslo var tema, og flere av bandets venner ses i videoen – i motsetning til Cables som fikk det som de ville og som man derfor ikke ser mye til. Og selv om den første videoen aldri skal sees av noen, så eksisterer den litt fremdeles.- Man kan se litt av den første videoen på en TV i den nye videoen. |
Men debuten ble ikke en take off for bandet. En del konserter fulgte, men deretter ble det egentlig ganske stille. Bandet endte i stedet som en lite givende haug med papirarbeid og jentene mistet piffen, og Silje og Inger dro hver sin retning utenlands. De hukket opp på Filippinene, og det ble starten på nye låter, en av dem er også å finne på Beat, Sweat, Heat.
Med ny giv og nye låter, var ny skive det selvfølgelig. Inger la fra seg bassen og konsentrerte seg om vokalen, og Lene ble hanket inn som midlertidig hjelp. Hun fungerte imidlertid så bra at hun ble fast inventar, og har spilt i bandet siden slutten av 2011.
- Vi skulle bare låne henne litt, men så greide hun ikke la være å bli med i bandet. Og hun passer inn, hun er en sprø dame fra Lillehammer, forteller Inger.
Tar seg til rette
Men det skulle ta enda lengre tid før det igjen løsnet. Atter en gang forsvant et av bandmedlemmene, denne gang trommis Marte Hagen
- Da Marte sluttet sto vi litt på bar bakke. Silje og jeg hadde lyst å få ut skiva, og hadde da allerede begynt å spille inn hos Tommy så smått.
For også denne gang er det Tommy Akerholdt, kjent også fra blant annet Silver og Turboneger, som har produsert skiva.
- Man finner ikke bedre fyr å være i studio med. Han er dyktig og får fram det beste i oss, det er aldri en kjedelig dag med Tommy. Han er en del av Cables, og tar seg retten til å komme med anbefalinger.
| Cables: Inger Hellgren (vokal) Silje Dybedahl (gitar) Lene Vinje (bass) Håvard Lunøe-Nielsen (gitar) Steffen Skau Linnert (trommer)Album: Oh La La (EP, 2005) Same Places, Same Faces (2009) Beat, Sweat, Heat (2013) |
Og Tommy hadde da en finger med i spillet da bandet skulle gjøres komplett igjen. Det viktigste for Cables-folket har hele tiden vært å ha det gøy, og da trengs det folk som man kommer overens med. Det hadde Tommy i kameraten Steffen.
- Han maste på meg at jeg måtte høre de nye Cables-låtene, at jeg måtte øve på trommene, som jeg delvis hadde lagt på hyllene, at jeg måtte hilse på Silje og Inger, sier Steffen, som ikke legger skjul på at han i starten var litt skeptisk til å bli med i bandet.
- Jeg var usikker på hva jeg ville fremover, hvordan jeg skulle prioritere. Jeg har mye annet å drive med, men da jeg hørte låtene var det så fett at jeg selvsagt ville være med.
Kan Håvard være med?
Med Silje, Inger, Lene og Steffen falt brikkene på plass, men det manglet det lille ekstra.
- Jeg og Silje kunne sitte på byen over en øl og kikke på diverse gitarister. «Han spiller jo, men nei, han er ikke noe fet». Håvard var egentlig en perifer bekjent, men han er perfekt, sier Inger, mens Steffen utdyper:
- Før Håvard så var det kult, men vi trengte en til. I starten var han bare med på enkelte konserter. Men han kunne si «Skal Håvard være med på neste konsert?», og hadde tydelig lyst til mer. Han var det naturlige valget.
Mer trøkk
Lyden er fremdeles umiskjennelig Cables, men det er mer trøkk og framdrift enn noen gang.
- Vi spiller litt mer sammen nå, selv om det også var fett før. Det er litt som en ny start, mener Inger.
Femkløveret er også mer likestilte. Tidligere har Silje og Inger bestemt mye, for deretter å presentere de mer eller mindre ferdige låtene for resten av bandet. De tre nyeste bandmedlemmene har egne meninger og erfaringer fra tidligere band.
- Vi hadde det meste av låtmaterialet klart da Steffen, og deretter Håvard, kom med. Fremdeles vil det nok være jeg og Silje som lager mye av låtene, men vi kommer til å presentere ideer for de andre mye tidligere.
Lykken er i release og vinyl
Planen fremover er å spille mest mulig og deretter gå i studio allerede til høsten. Skiva Beat, Sweat, Heat er derimot tilgjengelig blant annet på Wimp og iTunes.
Før det er det releasekonserten på The Crossroad Club i Oslo i kveld. «Beat, Sweat, Heat» finnes også på vinyl, noe Inger er særdeles fornøyd med:
- Fredagen er en av de største begivenhetene Cables har vært gjennom!