Det blå mysteriet

En korall er nærmest et misfoster mellom et dyr og bitte liten alge. Vanligvis lever de i et langt, stabilt partnerskap. Men perioder med stress og stor belastning tærer hardt på forholdet. Partnerne ender som fiender hvor dyret avviser algen og dermed også selv går til grunne. Tilbake blir et blekt skjelett av kalk.

Når folk flest snakker om global oppvarming, nevner man isfjell som smelter, ørkener som vokser, og stadig hyppigere uvær. Man har en tendens til å glemme at de største ødeleggelsene forbundet med økende temperaturer skjer utenfor den daglige synsvidden, nemlig under havoverflaten.

Slik som man før i tiden visste at det var gasslekkasjer i gruvene når kanarifuglene som ble sluppet inn sluttet å kvitre, forteller de bleke korallene om en nært forestående katastrofe, advarer forskere som spår en snarlig død over verdensunderet Great Barrier Reef.

Andre forskere kaller denne påstanden for apokalyptisk tullprat. Koraller er overlevelsesdyktige som kakerlakker, sier de. Revene er i god stand.

Men kanarifugler eller kakerlakker: Hva er sannheten? Hvor robust er egentlig et korallrev?

Townsville

Townsville er navnet på en middels stor by i Queensland på Australias østkyst. Her har Great Barrier Reef Marine Parks hovedkontor.

Og her har Paul Marshall et lite kontor, men et stort tema å håndtere: ”Direktør for klimaforandringer”, står det nemlig på visittkortet hans.

En tittel som nesten får det til å høres ut som om han rår med naturkreftene. Men hva gjør han egentlig?

Istedenfor å svare tar han et stykke papir og tegner et diagram. Det begynner øverst til venstre og fortsetter skrått nedover mot høyre.

Diagrammet skal forestille utviklingen til Great Barrier Reef. For 40 år siden var halvparten av alle revene dekket av levende koraller.

I dag er det bare 25 prosent. Under den synkende streken tegner han en vannrett strek og skriver ”worst case”.

Han vet hva som skal til for at korallrevene skal gå helt til grunne: To grader varmere temperatur, enda færre fisk, flere turister.

Den robuste naturen

Han kan ikke gjøre noe med klimaforandringene globalt, men han tror han vet hva som skal til for å begrense skadevirkningene lokalt.

Et mottiltak sørger naturen selv for. Det kalles robusthet. Noen eksempler på det ser Marshall daglig.

Som at det etter stormer vokser ødelagt flora opp igjen eller at for-urensede elver blir friske når de blir renset.

Robusthet er en vital kraft, mener Paul Marshall. Men for at naturen skal utnytte denne evnen best mulig, trenger den én ting mer enn noe annet: Tid.

Og det er nettopp tid Paul Marshall kjøpslår for på vegne av Great Barrier Reef. Tid nok for det verdensberømte revet til å lege noen av sine sår.

Rapporten

For han og andre forskere ved Senteret for Marine Studier i Queensland advarer i en ny rapport at Great Barrier Reef vil bli nærmest ødelagt innen 2050 på grunn av økning i havtemperaturen.

I rapporten hevdes det at klimaforandringer, kombinert med andre faktorer som blant annet overfiske og havbasert forurensning, gjør at bare fem prosent av det enorme

korallrevet fremdeles vil være i live i midten av dette århundre.

Dette vil forårsake store forandringer i fiskebestanden, forringe naturverdien av revene for brukerne, samt få negative konsekvenser for beslektede industrier.

Det er beregnet at Great Barrier Reef vil oppleve en økning i havtemperaturen på mellom to og seks grader innen år 2100.

Stemmer det, må korallene enten tilpasse eller forflytte seg. Hvis de ikke gjør noen av delene, vil koraller bli et sjeldent syn i mesteparten av Great Barrier Reef.

Økte havtemperaturer betyr massedød. Ifølge rapporten finnes det lite eller intet bevis for at koraller kan tilpasse seg selv den laveste temperaturstigningen.

2000 kilometer langt

For å få det helt store bildet på situasjonen må man se et satellittbilde av Australias nordøstkyst.

Parallelt med kysten strekker jordklodens største levende organisme seg: The Great Barrier Reef, verdens største korallrev.

Det er over 2000 kilometer langt, dekker et område på 345 400 km² og kan sees fra verdensrommet.

The Great Barrier Reef er verdens største enkeltstruktur laget av levende organismer. Revets struktur består av milliarder av bittesmå organismer, kjent som koralldyr.

Den levende organismen støtter et bredt mangfold av liv, og er blitt erklært som en del av verdensarven av UNESCO i 1981.

CNN har gitt det utmerkelsen som ett av de syv naturlige underverk i verden. Queensland National Trust har kalt det et statlig ikon for Queensland. En stor del av revet er beskyttet av Great Barrier Reef Marine Park.

Man snakker som oftest om Great Barrier Reef i entall, men egentlig dreier det seg om 2900 enkeltstående rev.

Den første europeiske oppdageren som fant revet, var James Cook, som oppdaget det på den harde måten. Han grunnstøtte mot det 11. juni, 1770.

Hvert år kommer over to millioner turister som til sammen legger igjen to milliarder australske dollar til det lokale næringslivet.

Magisk verden

Men turismen er selvsagt også skadelig for revet. Personer som tråkker på korallene, ankerne som blir kastet ned på korallene og båtene som lekker bensin og olje, bidrar alle til korallrevenes sakte forfall.

Den som vil se verdens største korallrev, må langt til havs. Størstedelen av revet ligger over 100 kilometer fra fastlandet.

For å komme ut til den turistvennlige delen av Great Barrier Reef døpt Wheeler Reef, må man for eksempel først kjøre båt i tre timer før det dukker opp en ruglete, hvit stripe på horisonten.

Når man kommer nærmere, ser man at det er en bølgekam som bryter mot et 1,9 kilometer langt rev.

Det finnes utallige nydelige bilder og naturfilmer fra Great Barrier Reef, bilder som viser friske, fargerike koraller og tette stimer med fisk.

Likevel er det ingenting som forbereder deg på virkeligheten. Den kommer som et sjokk. Fargene under vann er så berusende, revenes former og farger overgår alle bilder på netthinnen.

Opplevelsen er rett og slett overveldende i all sin tredimensjonalitet. Et korallrev er et landskap med bakker, forskjellige høydenivåer, transportetapper og grotter.

Fra revet strekker noe som ligner på hjortegevir seg til værs, kvister vaier med strømmen, i den myke sanden på bunnen rundt revet ligger sjøagurker.

En hai, en såkalt revhai, nærmest logrer med halefinnen, skilpadder glor på deg, fisker omslynget av slør svever forbi som eventyrfeer. Great Barrier Reef er en magisk verden.

Og man må ikke – som mange tror – kunne dykke for å oppleve Wheeler Reefs vidunderlige underverden.

For vannet her er krystallklart, sikten for den som snorkler er 15, kanskje 20 meter. Og ikke en partikkel i vannet til å forringe utsikten.

På grunn av det lave næringsinnholdet i vannet sammenligner forskere havet på disse breddegradene med en ørken. Forskjellen er bare at midt i denne ørkenen eksisterer et variert liv.

Bare en brøkdel

Forskjellige typer rev dekker bare en brøkdel av havbunnen, cirka 0,1 til 0, 5 prosent. Likevel huser de en tredjedel av alle fiskeartene.

Intet næringsinnhold, stor biomasse. Likevel støtter Great Barrier Reef et mangfold av liv, til sammen 17 000 forskjellige typer dyr, inkludert mange sårbare og truede arter.

I revsystemet finnes det blant annet over 1500 typer fisk, 4000 typer bløtdyr og 350 typer koraller. 30 arter av hvaler, delfiner og niser har vært registrert, inkludert dverg-retthval, og knølhval. Store bestander av sjøkuer har også tilhold der.

Seks arter av havskilpadder kommer til revet – blant andre suppeskilpadder og havlærskilpadder. Suppeskilpaddene har to bestander, en i den nordlige delen av revet og en i den sørlige delen.

15 arter sjøgress tiltrekker seg sjøkuer og skilpadder, og gir et bra habitat for fisk. De vanligste artene av sjøgress er halophila og halodule.

Til og med krokodiller

Saltvannskrokodiller lever i mangrovene på kysten i nærheten av revene. Rundt 125 arter av hai, piggrokker og skater bor på revet.

4000 arter av mollusker er blitt registrert på revet, inkludert gigantiske muslinger og ulike nakensneg-ler og andre sjøsnegler.

49 arter av pipefisk og ni arter av sjøhester er også blitt registrert. Minst sju arter av frosk finnes på øyene.

215 fuglearter (inkludert 22 arter av sjøfugl og 32 arter av vadefugl) er tiltrukket til revene der de hekker.

Blant annet hvitmaget havørn og rosenterne. De fleste hekkeområdene er på øyene i den nordlige og sørlige delen av Great Barrier Reef, med 1.4–1.7 millioner fugler hekkende. Øyene i og rundt Great Barrier Reef har også 2195 kjente plantearter, tre av disse er endemiske.

17 arter av sjøslanger bor på revet. Det tar tre eller fire år for slangene å nå seksuell modenhet, de har lang levetid, men lav fruktbarhet.

Skjebnen i våre hender

Vi befinner oss til slutt på James Cook University, Centre of Excellence for Coral Studies, kjernen i australsk forskning og bevaring av sin naturlige kronjuvel, Great Barrier Reef.

Sjefsforskeren her heter Terry Hughes. – I motsetning til på land ser vi ikke på utryddelse av enkeltstående arter i havet. I havet er det så godt som ingen naturlige barrierer mellom mange av artene.

Selv de minste artenes skjebner og overlevelsesmuligheter er uløselig knyttet sammen med hverandre. En arts utryddelse kan forårsake et skred av utryddelser.

Hughes viser til en FN-rapport fra mai 2010 som konkluderer med følgende: ”Korallrev står på kanten av stupet. Reddes de ikke nå, vil tusenvis av arter som lever under vann, være ugjenkallelig fortapt.”

– Hvis det finnes et robust rev i hele verden, er det Great Barrier Reef, fortsetter Hughes.

Men selv om Australia er et rikt land som har råd til et effektivt naturvern og selv om det er tynt befolket, er ikke det alene nok til å redde verdens største levende organisme.

– Nei, sier sjefsforsker Terry Hughes avslutningsvis. – Skal vi redde Great Barrier Reef og alle andre korallrev i verden, må vi skru igjen ”den store kranen”. Den som slipper ut altfor mye CO².