Derfor skylder ikke Vegvesenet på veien

HOTELL BRISTOL (Nettavisen): Fredag ettermiddag overlevert Statens vegvesen sin dybdeanalyse av alle dødsulykkene på norske veier i 2011 til samferdselsminister Marit Arnstad.

- En kan kanskje lure på hvorfor man legger fram en rapport i midten av september, som handler om 2011, men årsaken er rett og slett at det ligger svært mye arbeid bak rapporten, sa veidirektør Terje Moe Gustavsen på en pressekonferanse fredag.

Årets rapport er øyensynlig en grundig analyse, og utviklingen fra 2010 er påfallende stor. Antall drepte er vesentlig redusert, og spesielt stor er reduksjonen i antall utforkjøringsulykker.

Rapportens konklusjon er også at fart er et vesentlig mindre problem når det kommer til dødsulykker, og fart anses nå som en medvirkende årsak i rundt 33 prosent av ulykkene, ned fra rundt 4 av 10 i fjor. Men det er igjen bare én av fire av disse ulykkene som anses som «ekstremfart».

- På tre år har høy fart som årsak falt fra om lag halvparten til en tredjedel av ulykkene. Vi ser at fartsnivået på norske veier går noe ned, sier Gustavsen.

Få kjører for fort - får likevel skylden

Disse 33 prosentene omhandler i alt 52 dødsulykker. Av disse var det 18 hvor farten var over fartsgrensen, og igjen 7 av disse hvor fart anses å ha en avgjørende faktor.

Til tross for dette er tittelen på pressemeldingen nærmest en kopi av årets pressemelding: «Fart og førerfeil dreper mest» - med en uformell tittel: «Fart og førerfeil dreper i trafikken!».

Nettavisen stilte derfor følgende spørsmål til Vegvesenet under fredagens fremleggelse.

- Farten som årsak faller i år tydelig i forhold til i fjor, og det er sjelden at det faktisk går raskere enn fartsgrensen. Er det litt lett å skylde på farten, og litt vanskelig å innrømme at veiene er utrygge?

- I én av fire tilfeller blir det pekt på veiene som en medvirkende faktor, påpeker avdelingsdirektør Guro Ranes i Vegvesenet.

- Men fartsgrensen er ikke påbudt, det er høyeste tillatte hastighet. Ofte er det lavere fart som er forsvarlig, særlig på vinteren. Veiens standard betyr som regel noe når du først har kjørt for fort, sier Ranes, og sier at det ofte handler om uerfarne sjåfører som feilberegner fart på svingete vei.

Hun mener også at det faktum at man bare kjøre litt for fort kan være det som avgjør om det blir en alvorlig ulykke eller dødsulykke.

- Det handler ikke bare om ekstremfart. Det kan være de som kjører i 90-95 km/t i 80-sonen. Å kjøre litt for fort er ikke ufarlig, sier hun.

Andre viktige årsaker

Det er likevel førerfeil som anses som den store synderen blant dødsulykkene.

Manglende førerdyktighet gis en kraftig medvirkende faktor i 45 % av ulykkene, mens bilens tilstand anses som relevant i 32 % av ulykkene.

Samtidig viser tallene at nyere biler er en vesentlig årsak til at alvorlige ulykker i mindre grad får dødelige utfall.

- Nye biler er veldig mye sikrere enn eldre biler, sier Ranes, og viser til at passive sikkerhetssystemer i biler har avgjørende betydning i rundt halvparten av ulykkene.

Skal vi tro rapporten er det likevel bilbelte som virkelig kan gjøre noe med ulykkestallene: 35 prosent av de drepte i trafikken kjørte uten bilbelte.

- Vi vet at det er rundt syv prosent av de på veiene generelt som kjører uten bilbelte. Det viser at den gruppen som kjører uten belte er ekstremt mye mer utsatt for dødsrisiko, sier Ranes.

Rapporten viser også at rus er medvirkende årsak i rundt 1 av 5 dødsulykker.

God nedgang i dødstallene

Veidirektør Moe Gustavsen er ellers svært fornøyd med at en i år har fått betydelig færre dødsulykker å undersøke.

- Jeg bruker ikke «glad» om utviklingen, for det er like hardt for dem som rammes hver gang, men det er en klar positiv trend, sier han.

Han er derimot bekymret for at det er mer en dobling av antall drepte syklister.

- Det er mye oppfordringer til å sykle mer, men vi har ingen god forklaring på økningen. Tallene er såpass små at de statistisk sett er vanskelige å analysere, og det kan være et blaff, men vi er veldig obs på utviklingen, sa Gustavsen.

- At helsegevinsten av å sykle til jobb er vesentlig høyere enn ulykkesrisikoen skal på ingen måte være noen sovepute, sa Gustavsen.

- Veien har mer ansvar

Frps samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud var fredag til stede på fremleggelsen av rapporten. Han er veldig kritisk til at ikke veiene tillegges mer «skyld» når det kommer til dødsulykker.

- Den store majoriteten av ulykkene kunne vært unngått med bedre veier, sier Hoksrud.

Han viser til følgende punkter.

• Rapporten viser 71 av 168 (42 %) drepte i trafikken i 2011 døde i møteulykker. Møteulykker kan som kjent forebygges ved å bygge midtrekkverk og eller 4 felts motorvei.
• Rapporten viser 54 av 168 (32 %) drepte i trafikken i 2011 døde i utforkjøringsulykker. Utforkjøringsulykker kan som kjent forebygges ved å bygge autovern.
• Rapporten viser at 15 av 168 (9 %) drepte i trafikken i 2011 døde i fotgjengerulykker. Fotgjengerulykker kan som kjent forebygges ved å bygge gangbruer og mest mulig trafikksikre kryss.

- Til tross for at det er mulig å begrense antall drepte i både møteulykker, utforkjøringsulykker og fotgjengerulykker ved hjelp av infrastrukturinvesteringer, sier Statens vegvesen at førerfeil og høy fart er hovedårsakene til dødsulykkene på norske veier. Dette er underlig når vi vet at en firefeltsvei kan redusere antall trafikkulykker med 70 til 90 prosent, sier Hoksrud til Nettavisen.

- I 32 % av dødsulykkene antar man at kjøretøytekniske feil og mangler kan ha medvirket til ulykken. Dette viser at man kan få en god sikkerhetseffekt ved å oppmuntre til utskifting av bilparken gjennom lavere engangsavgift, sier Hoksrud.

- Meget viktig kunnskapsgrunnlag

Samferdselsminister Marit Arnstad sier at hun vil ta med seg rapporten i det viktige arbeidet med Nasjonal transportplan, som legges fram over nyttår.

- Denne rapporten gir et meget viktig kunnskapsgrunnlag. Dette skal vi ta med oss til NTP, sier Arnstad, som spesielt har bitt seg merke i at ruskjøring fortsatt er et stort problem.

- Alkolås er en diskusjon som vil gå, men vi vet samtidig at vi tradisjonelt har snakket om alkohol når man snakker om rus, mens det med piller er et stadig større problem. Det må vi se på, sier Arnstad.