Derfor har vi adventskalender

(SIDE2): Endelig er det 1. desember, og det er lov å slippe julegleden løs. Barna har ventet i lange tider på å få adventskalenderen sin. (Om noen år kommer det kanskje en kalender som teller ned til adventskalenderen?)

Men nå er altså dagen her. Første luke er åpnet, og i kveld sender NRK første episode av sin nye julekalender «Snøfall».

Les vårt intervju med forfatterne bak den nye TV-kalenderen.

Trøst til syk gutt

Tradisjonen med adventskalendere - eller julekalender, som de fleste sier i Norge - startet i Tyskland på 1800-tallet. Da tegnet protestantene krittmerker på dørene eller tente lys for å telle ned dagene til julaften.

En gang på slutten av 1880-tallet ble den lille tyske gutten Gerhard Lang syk. Moren syntes synd på sønnen sin, og hun ville lage en overraskelse til ham. Hun festet 24 små sukkertøy på en papplate, så han skulle få ett sukkertøy hver dag fram til jul.

Denne overraskelsen husket Gerhard i alle år etter.

Lagde luker

Som voksen startet Gerhard et trykkeri sammen med vennen Reichhold. I 1908 produserte de det som antas å være verdens første offisielle adventskalender.

Kalenderen besto av en papp-plate og 24 små bilder. Hver dag skulle man lime et nytt bilde på papp-platen.

Noen år senere fikk de ideen om å gjemme bildene bak luker for å øke spenningen knyttet til ventetiden. Produksjonen måtte imidlertid stoppe under andre verdenskrig.

Stort utvalg

Ideen spredde seg likevel over hele verden, og i 1946 fikk tyske Richard Sellmer patent på adventskalendere i USA. Han klarte å få med seg president Eisenhower og familien på laget, og dette førte til en enorm interesse for julekalendere - også i Norge.

Den første sjokoladekalenderen ble produsert i 1958, og kalenderne utvikler seg stadig. I dag kan man kjøpe kalendere med alt fra «Frost»- og «Lego»-produkter til sminke og sexleketøy.

Julekalender på TV

TV-kalendere er et nordisk fenomen, og startet med den svenske radiokalenderen «Barnens adventskalender» i 1957.

Den første norske TV-kalenderen var «Barnas førjulskalender 1970» i nettopp 1970, en serie skrevet av Anne-Cath. Vestly.

I 1979 kom legendariske «Jul i Skomakergata», som er sendt en rekke ganger i årene etter. Andre klassiske TV-kalendere er «Vertshuset den gyldne hale», «The Julekalender», «Amalies jul», «Jul i Blåfjell», «Jul i Svingen», «Nissene på låven» og «Barnas Superjul».

Les også: Få et gjensyn med julekalenderne du (sannsynligvis) aldri mer få se på TV.

Kilder: Store norske leksikon, Telegraph.co.uk, GotQuestions.org, Wikipedia,  MentalFloss.com, Sellmer-Verlag.de.

Les også:Ikke vent for lenge med å sende juleposten

Se presentasjon av årets NRK-kalender:

Screen9v2

Sjekk våre juletester:

Screen9v2

Screen9v2