Derfor gråter Odd-Bjørn Hjelmeset

(SIDE2:) I årets sesong av «Ingen Grenser» er det Odd-Bjørn Hjelmeset som er ekspedisjonsleder.

Håper folk forstår hvor hardt det er
Alle de elleve deltakerne har ulike fysiske funksjonsnedsettelser og fra Bryggen i Bergen skal de ta seg via fjorder, høye fjell og isbreer før de krysser Hardangervidda mot Finse og Hardangerjøkulen. I løpet av 30 dager skal de sammen skal de vise at ingenting kan hindre dem i å gjennomføre en beinhard ekspedisjon.

- Det har vært en fantastisk tur og jeg personlig hadde stor glede av å være med på turen, forteller Odd-Bjørn Hjelmeset til Side2.

Samtidig forklarer turlederen at villmarksturen også har vært et slit og han håper at TV-seerne ser hvor hardt det faktisk har vært.

- Det er svært fysisk krevende for deltakerne med både bratt og steinete terreng. Når det i tillegg regner og det blir glatt gjør det turen enda mer utfordrende, sier han.

Hjelmesets oppgaver som turleder og turkamerat er å motivere deltakerne, holde motet oppe og gi råd når det gjelder fysiske og psykiske utfordringer.

Selv blir han rørt over innsatsen til deltakerne og det har vært mange sterke og emosjonelle øyeblikk for Hjelmeset i løpet av turekspedisjonen.

- Jeg gråter over stor prestasjon. Her har du folk som gjør ting de ikke trodde var mulig og som er langt utenfor komfortsonen. Det setter ting i perspektiv. Jeg tror alle følte at de stadig lærte noe nytt. Det er imponerende å se hvordan man kan hente fram ny motivasjon og krefter man ikke trodde man hadde, forklarer han.

Vanskelig å be om hjelp
Hjelmeset mener det viktigste er at turgjengen kommuniserer godt og prater med hverandre samtidig som de klarer å sette pris på turen man er med på.

- Alle skal føle seg like mye verdt. Det er viktig å jobbe i lag og motivere hveandre. En av de største utfordringene for deltakerne var det å akseptere at man i ulike situasjoner trengte hjelp, og det å faktisk spørre om hjelp.

Særlig i begynnelsen av turen var det mange av deltakerne som ikke spurte om dette eller som tok i mot hjelp når de ble spurt, noe som også deltaker Raymond kjenner seg igjen i.

- Noe av det mest utfordrende ved turen var faktisk å åpne kjeften sin å spørre om hjelp og også det å erkjenne at man må ta imot hjelpen, sier Raymond Hoel (29) til Side2.

29-åringen måtte amputere beinet etter å ha vært kreftsyk og Raymond jublet da han fikk vite at han skulle være med på TV-programmet. «Ingen Grenser»-deltakeren innrømmer at han var spent før turen.

- Jeg gledet meg veldig til å være med på en fantastisk naturopplevelse. Samtidig var jeg jo spent på hvor vi skulle og hvem andre som skulle være med, sier han.

- Ikke synd på oss

- Det var ekstremt tunge dager, men så var det dager som var mindre tunge. Jeg våknet stiv og støl hver morgen og man følte seg helt utmattet fra dagen før. Likevel tok det bare en time når man var i gang igjen og så var kroppen myknet opp, forklarer Hoel som håper TV-programmet vil bidra til at samfunnet viser større aksept av funksjonshemmede.

- Jeg ønsker at «Ingen Grenser» bidrar til at «normale folk» skal anerkjenne oss funksjonshemmede på lik linje som andre. Det er ingen grunn til å synes synd på oss. Jeg vil at folk skal se på meg som Raymond, og ikke han i rullestol, sier han.

- Samtidig håper jeg også at det vil motivere folk i samme situasjon til å ta tak i livet sitt. Alle kan få et bra liv uten sympati.

Raymond forklarer at han selv opplever en hverdag med lite utfordringer og at det handler om tilpasninger, men samtidig er han fullt klar over at det er mange som stirrer når han er ute på gaten.

- Jeg får jo blikk da jeg for eksempel ruller nedover Karl Johan. Særlig barn og eldre synes visst det er spennende å se på. Og selv om jeg ikke bryr meg lengre, så skulle jeg heller ønske at folk ikke stirret. Jeg merker jo at andre som er med meg reagerer på det, forteller 29-åringen.

«Ingen Grenser» ser du på TV 2 onsdager klokken 20.00.

Dette er årets deltakere:

Alina Hartikkala (30) fra Langesund
Funksjonsnedsettelse: Hjerneslag da hun var 3 år gammel som har gjort at høyre siden er lam. Hun har dårlig balanse.

Camilla Rambø (30) fra Røros
Funksjonsnedsettelse: Revmatisme RA-reumatoid artritt (hyppig oppblussing og betente ledd).

Eirik Vaule Røisland (22) fra Oslo
Funksjonsnedsettelse: Dysmeli på høyre arm. Bruker protese.

Hanne Enerhaugen (48) fra Oslo
Født døv. Har også hoftesmerter etter at hun ble påkjørt for 17 år siden.

Christian Fjeldal (27) fra Lillesand
Funksjonsnedsettelse: Celebral Parese.

Hein Anders Kvalheim (46) fra Bergen
Funksjonsnedsettelse: Lammelser i bena, sitter i rullestol etter en mopedulykke som 16-åring.

Kristin Maridal (53) fra Ålesund
Funksjonsnedsettelse: Brakk nakken i en trafikkulykke i 1988, og hodet måtte skrus på igjen. Går på egne ben, men har sterke kroniske smerter.

Kristine Thorud Lund (23) fra Hobøl (bor i Oslo)
Funksjonsnedsettelse: Dysmeli venstre hånd, bruker ikke protese.

Raymond Hoel (29) fra Bergen, bor nå i Sogndal
Funksjonsnedsettelse: Måtte amputere det ene beinet og halve bekkenet på grunn av kreft, og har store svekkelser i gjenværende fot og rygg. Har til tider sterke fantomsmerter. Sitter i rullestol.

Sareng Amini (21) fra Oslo (Iran)
Funksjonsnedsettelse: AMC (Arthrogryposis multiplex congenita). Begge beina er tynne, venstre hoften litt stiv, og han har nasale problemer.

Marie Finstad (24) fra Aurskog
Funksjonsnedsettelse: Sterkt svaksynt, ca 5% på venstre øye og blind på høyre (øyeprotese) Arvelig øyesykdom.