Derfor er 1. juledag fridag og julaften arbeidsdag
Det er en logisk grunn til at vi har fri 1. juledag.
(SIDE2): I dag markeres en av årets helligste dager.
Les også: Så lenge er det til det er en offentlig fridag i 2017.
1. juledag står landet nærmest stille - selv om det er julaften som for mange er julens viktigste dag. Hvorfor er det slik?
Vi spør Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.
- Når begynner dagen?
- Det kommer an på hvordan vi bruker kalenderen, sier Kristiansen, og forklarer nærmere:
- Vi kan spørre oss: Når begynner dagen? I dag tenker vi at en ny dag begynner etter midnatt. Men leser vi Skapelsesberetningen i Bibelen, ser vi at man i gammel tid telte dagene annerledes.
- Der begynner dagen på kvelden når det blir mørkt. Etter Guds første skapelseshandling, heter det i første Mosebok: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag». Feiringen av julen kan derfor godt starte allerede kvelden før, altså den 24. desember og så fortsette morgenen etter, sier han.
Man kan også gjøre som i mange land, hvor de venter til morgenen med å dele ut gaver.
- Det ene er ikke noe mer «riktig» enn det andre.
Les også: Denne akevitten bør du velge til jul.
Kan endres
Den gamle måten å dele opp dagen på er også grunnen til at 1. juledag er en fridag, mens julaften er en arbeidsdag.
- Arbeidsdagen er som regel ferdig når det blir mørkt. Vi begynner feiringen etter arbeidet 24., og derfor er det naturlig med en helligdag 25., sier Kristiansen.
Han ser ikke bort fra at dette vil endres med tiden.
- Alle skikker endres over tid, sier han.
Skulle brukes som folkeoppdragelse
2. juledag er også en såkalt rød dag, men ifølge Kristiansen er ikke dagen spesielt hellig.
- Tidligere hadde vi også 3. juledag, men denne ble kuttet ut. Det er snakk om å kutte ut 2. juledag også, sier han.
Forklaringen på at det er to helligdager i julen, finner vi også ved å se bakover i tid.
- I en periode etter reformasjonen utvidet man antall helligdager. Staten ville bruke religionen til å oppdra folket til å være tro mot Gud slik at ikke ulykke skulle ramme nasjonen. Bots- og bededager ble innført, samt andre- og tredjedager ved de store høytidene. Da gikk de i kirken, og presten fortalte hvordan de skulle leve på rett måte, sier han.
Antallet kirkelige festdager ble kraftig redusert allerede på slutten av 1700-tallet. En forordning fra 1770 halverte faktisk antallet kirkelige festdager.
«Mister» en fridag
En annen måte å «miste» helligdager på, må kalenderen ta på seg skylden for. I år faller for eksempel julen slik at vi får svært få dager fri. Både 1. juledag og 1. nyttårsdag er på en søndag, noe som betyr at vi «mister» to fridager. I andre land har de løst det på en mer rettferdig måte.
- I noen land har man forsøkt å løse tapet av festdager ved å legge dem til en fast dag i uka. For eksempel er de fleste offentlige festdager i USA lagt til mandager, sier Kristiansen.
Les også: Jul uten barna: - De første årene var det ille
Les også: - Selv min åpenbare alkohol-oppfordring skaper kraftige reaksjoner hos veldig mange
Denne saken ble første gang publisert 25/12 2016.