Deprimerende opptur
New York var ingenting for Jim. Dermed er det bare å dra tilbake til foreldrene i en småby i Indiana og et liv på nederste hylle.
Lonesome Jim – USA 2005. Regi: Steve Buscemi. Med: Casey Affleck, Liv Tyler, Mary Kay Place, Seymour Cassel, Kevin Corrigan, Jack Rovello, Rachel Strouse, Sarah Strouse, Mark Boone Junior, Jake LaBotz, Jude Barger, Pam Angell, Michael Buscemi, Don Strouse, Rick Duplissie og Doug Caskey.
Aldersgrense: 11 år.
I hjembyen er det lite og ingenting stemmer for Jim. Alle grunnene til at han flyttet fra stedet dukker opp når han igjen må hanskes med en altoppofrende mor, en distansert far og en deprimert storebror.
Hvem som er mest deprimert av de to brødrene kan til tider være noe uklart, men Jim har i det minste mulighet til å få Liv Tyler i seng. Bare ei slik dame burde veie opp for veldig mye negativt.
Men nå er det jo ikke alltid utseendet betyr så mye. At det er de små ting som gjør livet verdt å leve er ikke noen ny påstand, men regissør Steve Buscemi har greid å få frem denne formen for livsglede gjennom deilig svart komedie og grå hverdagsrealisme. Buscemi er en stor skuespiller, men viser med all tydelighet at han kan mer enn å regissere episoder for tv-serien «The Sopranos».
For gjennom sin bror og vakre Anika (Liv Tyler) opplever Jim at alt ikke trenger være så jævlig «perfekt» for å oppleve livets gleder. Nettopp når Jim fortvilt prøver å holde humøret nede er det filmen fungerer best. Til tider kan det være trist, men situasjonene gjør de fleste hendelser humoristiske. Spesielt når broren prøver å ta livet sitt ved å kjøre inn i et tre og lillebror Jim må ta jobben med å lede niesenes elendige basketballag.
Casey Affleck og resten av familien greier på en strålende måte å gi et ærlig bilde av livet i midtvesten. Livlige detaljer og skitten realisme gjør hverdagen svært severdig.