Depps viltre sjokoladeeventyr
«Charlie og sjokoladefabrikken» er et imponerende skue - full av viltre farger, elleville godterimaskiner og store ideer, men filmen smaker ikke så godt som boka.
Charlie og sjokoladefabrikken (Charlie and the Chocolate Factory) – USA 2005. Regi: Tim Burton. Med Johnny Depp, Freddie Highmore, Helena Bonham-Carter.
Norske stemmer i dubbet versjon
Aldersgrense 7 år
De fleste har et forhold til Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken, romanen om Charlie som finner en av fem gullbilletter og får tur i Willy Wonkas godterifabrikk.
Og det stilles unektelig en del forventninger når oppgaven med å filmatisere boken denne gang er gitt til den eksentriske regissøren Tim Burton. Og Burton skaper et fantastisk univers for denne noe tidsoppdaterte historien over Dahls bok. Sjokoladen svømmer i strie – faktisk – elver og polkagrismønstrene er så fargesterke at det er en fryd for øyet.
Johnny Depp utgjør en frydefull rå og nesten skummel Willy Wonka – han er så perfekt i mimikk og utseende, en tolkning som med rette har fått folk til å tenke Michael Jackson. Freddie Highmore, som for øvrig spilte glitrende mot Depp i Finding Neverland, er en likefrem Charlie. Den beste rolleprestasjonen må likevel sies å være Deep Roy som spiller alle Oompa-Loompaene i historien.
Den største endringen i historien er at Willy Wonka har fått en bakgrunnshistorie og en bister pappa i Christopher Lee. Dette trekket fungerer bra, men er kanskje ikke helt nødvendig for Charlies reise gjennom sjokoladeeventyret og hva han lærer av det.
Dessverre må noe av historiens opprinnelige varme og moral vike for de mest eksentriske grepene fra Burtons side. Det er lekkert og snurrig å se på, men direkte berørt blir man aldri.
Likevel vil denne filmen more både liten og stor med et forhold til Roald Dahls sjokoladefabrikk.