Denne koster 2000 kroner

Vi møter "gærningen" på fisketur, selvsagt.

– Det har vært lite trögt, forteller han på svorsk. – Kom skal jeg vise deg noen beten, fortsetter han og tar meg med bort til hytta. Utenfor står 8–10 stenger ferdig rigget med digre wobblere og jerkbaits. Eriks alle sammen. Inne i hytta, som deles av fem gjeddefiskere, står stabler med utstyrsbokser, og på bordene ligger wobblere, jerkbaits, glidere, swimbaits og hva det nå heter i alle farger. Ikke mye av dette er hyllevare i norske butikker. Det viser seg at de alle fleste tilhører Erik.

– Se på denne, sier han og kjæler med en lekker sak med vakkert skjellmønster, uttrykksfulle øyne og upåklagelig finish. – Den har Stefan Elwe laget, sier han, og nikker mot trammen der Stefan står og steker pølser. Den er et lite kunstverk, og noe ganske annet enn de røde og hvite Hi-Lo-kopiene jeg spikka på hytta på 70-tallet. Flere av deltagerne på treffet er nemlig noen av Skandinavias mest profilerte wobblersnekkere.

– Denne har oransje buk, noe som fisker bra i Norge, forklarer han. Ellers er fargene ganske naturtro, og det funker som regel. Ikke moinst i det klare vannet i Sperillen, hvor vi befinner oss.

Står ikke på utstyret

Noen av de flotte wobblerne skal snart få vise hva de duger til, for kort tid etter durer vi nordover i båten til Erik. Det skal ikke stå på utstyret: Han har tatt med ti stenger og fem digre skrin med wobblere og lignende (han har fem bokser til hjemme). I tillegg har vi med min ene stang og enslige wobblerboks som jeg alltid syns har vært ganske rikholdig.

I Sperillen spiser gjedda mye sik, så Erik velger ut en av de mest siklignende wobblerne han har – en enorm Magnum Claw fra Talonz Lures. Jeg går den andre veien og plukker ut en litt glorete fiolett utgave av samme. På de to andre stengene bruker vi noen mindre wobblere som du heller ikke får kjøpt på G-Sport.

Det går ikke mer enn fem minutter før stanga med sikwobbleren nikker iltert. Jeg får æren av å fighte fisken. Den virker ikke kjempestor, og den svømmer stort sett mot båten. Derfor blir vi litt satt ut når en bred rygg viser seg bak båten. Erik får fram håven, og fisken er reddet. Lengden er 109 cm og vekta viser 9,64 kg. Absolutt godkjent.

Det koster å være klar gjeddekar

Erik har ikke helt oversikt over hvor mange agn han har, men antyder et sted rundt 250 (håndlagde, vel å merke – i tillegg kommer helt vanlige wobblere, jerkbaits, shadjigger, Bulldawgs, Paddletails og andre gummiagn). Han ber meg holde opp da jeg forsøker å regne ut hvor mye han har brukt på sin samling. Med en snittpris på rundt 500 kr per agn, snakker vi om betydelige summer. Det er det ingen tvil om. Hundretusen av kroner...

– Mitt dyreste kjøp kostet 350 dollar, minnes han. Det er en glider fra John Snow, en førsteutgave. – Da sto dollaren i 5,40... Ja, du kan selv regne ut. Mange av godbitene kommer fra USA, og på ebay finner han mye rart. Ofte går turen til Örebro og Attitude Baits som trolig har Skandinavias største utvalg av rovfiskagn. Ellers er flere av wobblersnekkerne på treffet jevnlige leverandører. Mange av dem er også samlere, men ingen av dem nærmer seg Eriks samlemani. Nå står flere av de svenske sportsfiskebladene i kø for å intervjue den «galna norrmannen».

– Forresten samler jeg også på fiskecapser og gensere med fiskelogoer på, sier han i en pause mellom sms-ene. – Og da jeg var liten samlet jeg faktisk på glansbilder og servietter, smiler han. En gang samler, alltid samler.

– Det må være trist å miste en av disse? spør jeg og nikker mot skrinene.

– Hehe, ja, jeg har kasta bort noen hundrelapper i Nitelva gjennom tidene, men det har jeg slutta med. Du kaster bare ikke fra land med noe som koster 500-600 kroner. Fra båt mister du veldig sjelden noe utstyr.

Gjeddefrelst

For fire–fem år siden fisket Erik stort sett bare ørret med flue, men på en svært vellykket fisketur på Øyeren sammen med sin venn Eivind Thilesen i 2006 fikk han sin første gjedde på 10 + og så lyset. I dag har han imponerende 14 fisker over 10 med tre av dem over 13.

– Spesielt da jeg for første gang testet jerkbaitfiske med Michael Andersen gikk det opp for meg at det var helt unødvendig å reise mil etter mil på jakt etter ørret når gjedda var mye nærmere – og mye større og sterkere! Fluefiske og jerkbaitfiske har faktisk mye til felles: Som en flue, har jerkbaitet liten egenbevegelse, og det er mye opp til fiskeren hvilke bevegelser du gir agnet. Du må også tenke på hva gjedda spiser i det enkelte vannet, vannfarge, -temperatur og om du ska velge et flytende eller synkende agn osv. Og jerkbaitfisket er minst like heftig og visuelt som tørrfluefiske, mener den relativt ferske gjeddefiskeren.

På kort tid har Erik blitt en av Skandinavias mest profilerte gjeddefiskere. Ikke bare fordi han fisker mye og får mye stor fisk, men også takket være Pikewallis-bloggen der han legger ut rapporter fra fisketurer, de siste sårskadene og ting han har kjøpt og ting han skal selge. Her kan medlemmene også legge ut sine egne skrytebilder og rapporter, selge fiskeutstyr, eller konkurrere om hvem som får de største rovfiskene. For det handler ikke bare om gjedde, men også litt om abbor og gjørs. Gjeddeklassen er klart mest populær. I skrivende stund leder Morten Opsahl med 41 innmeldte fisker på til sammen 273 kg. Selvfølgelig har Pikewallis også en profil på Facebook.

Ikke bare til pynt

Eriks enorme kolleksjon er ikke bare til pynt. De fleste er testet, og mange har vist seg som meget gode agn.

– Jeg liker å teste ut nye ting, og bruker mye tid på å tenke igjennom et kjøp og hvorfor akkurat det agnet vil berike mitt fiske. Hvilke farger som fungerer i ulike vann og til hvilken årstid etc., er noe jeg tenker nøye igjennom før et eventuelt kjøp. Å teste ut helt nye vann er også en spennende del av hobbyen. Det er klart at du vil få mye stor gjedde om du fisker i Øyeren hele tida, men for å komme videre må du prøve noe nytt. Jeg har for eksempel brukt ganske mye tid på Sperillen de siste årene, og det er utrolig givende at denne satsingen har båret frukter. Jeg skriver opp alle gjedder på over 5 kg, og mine erfaringer deler jeg med alle på bloggen min.

– Det har jo blitt noen bomkjøp gjennom tidene, og noen agn kjøper jeg bare på grunn av et unikt utseende eller fordi det bare finnes noen få av dem eller de er førsteutgaver. Men de testes ut disse også.