Denne filmen fortjener ikke det store publikummet den vil få
Den terrortruede filmen The Interview er klar for norske kinoer.
The Interview - USA, 2014.
Regi: Seth Rogen, Evan Goldberg.
Med: James Franco, Seth Rogen, Lizzy Caplan, Timothy Simons, Charles Rahi Chun, Tommy Chang, Jason Cox, Anesha Bailey.
Aldersgrense: 11 år
«The Interview» er filmen som ikke så mange hadde hørt om før Nord-Korea truet med terror dersom filmen ble vist.
Sony Pictures valgte å stoppe lanseringen av filmen. Både markante filmpersoner og president Barack Obama uttalte seg om den, og snart var det en film alle ville se.
For filmen må jo være rimelig drøy når Nord-Korea tyr til slike virkemidler for å få den stoppet?
Man kan kanskje forstå at landet lar seg provosere av filmen. Den handler om talkshow-vert Dave Skylark (James Franco) og produsent Aaron Rapoport (Seth Rogen). En dag får de vite at Nord-Koreas leder Kim Jong-un er en stor fan av programmet deres. Han vil derfor la seg intervjue.
Dette fører til at de får CIA på døra. De gir kompisene i oppdrag å ta livet av diktatoren.
«The Interview» har fått svært mye omtale etter at den ble terrortruet. Hadde det ikke vært for all blesten, er jeg sikker på at bare en liten brøkdel av filmens publikum ville sett den. Den er ikke god nok til at den fortjener er så stort publikum som den nå får.
Det største problemet, er at filmen ikke er morsom. Ikke i det hele tatt. Vitsene blir påtatte og desperate, og det hele blir bare for dumt.
La oss ta programleder Dave Skylark som eksempel. James Franco, som egentlig er en god skuespiller, overspiller så til de grader at det blir flaut. De vil så fryktelig gjerne fortelle publikum at Dave er dum, og vi får derfor bevist det gang på gang på gang. Karakteren ville fungert langt bedre hvis han hadde et snev av medfølelse og intelligens.
Nivået på humoren, er av laveste sort. En del bæsj, noe promp, litt sex og veldig, veldig mye kjønnsorganer. De tror tydeligvis at publikum ikke kan få nok av vitsing om kjønnsorganer, og vi får servert peniser i alle varianter.
Manuset kunne fungert hvis det kom med gode stikk mot mediebransjen, USAs krigføring eller Nord-Korea generelt. Men det gjør det ikke. De gjør litt narr av tabloidpressen, men klarer verken å ta dem på kornet eller å riste ordentlig i dem. Det blir bare platt og overflatisk. CIA og USAs krigføring blir håpløse karikaturer (som da de oppfordrer Aaron til å stikke en beholder opp i rumpa). Og Nord-Korea med Kim Jong-un i spissen fremstilles slik landet alltid spøkes med. Uoriginalt og kjedelig, med andre ord.
Kanskje er det ambisjonene til filmstaben som mangler? Eller kanskje de mente ideen var god nok til at de ikke trengte så mye mer? Eller kanskje de bare ville ha det litt moro og ikke ha så mye alvor på filmsettet? Jeg vet ikke. Men resultatet er at filmen blir dum, uinteressant og forglemmelig.
Når alt dette er sagt, har filmen også sine små oppturer. Noen av scenene fungerer bra, uten at jeg skal gå i detalj og avsløre noe. Seth Rogen spiller godt og klarer i noen få glimt å vise et ønske om å fortelle noe.
Selv om filmen ikke er særlig morsom, har den noen spennende scener. Møtet mellom Kim Jong-un og Dave fungerer fint, og intervjuet byr på morsomme overraskelser.
Men det holder ikke. Filmen er en komedie, og komedier skal by på latter i salen. Jeg kan telle fnisene jeg hørte i salen på én hånd. Elsker du underbuksehumor av billigste sort, vil du kanskje synes noen av scenene er morsomme. Alle andre bør holde seg unna.
«The Interview» bygger på en morsom idé, men burde vært utarbeidet langt bedre enn den er. At filmen har fått så mye omtale, kommer utelukkende av terrortrusselen og ikke av filmens kvaliteter. Hadde det ikke vært for truslene, ville filmen allerede vært i ferd med å glemmes. Og nå som den ikke lenger er sensurert, kan vi vel like gjerne la det bli sånn.