Denne filmen er «sykt» bra!

Du kan få alt fra actionfylt eventyr til et ganske annet norsk Eventyrland på kino i denne påsken. I tillegg tilbyr danskene et skremmende aktuelt gisseldrama i «Kapringen», mens britene har to komedier, en for de som liker det sobre i «Kvartetten» og en for de med litt mer rølpete humor i «I Give It A Year».

Er du ikke fornøyd med det, og vil ha noe helt, helt annet, så burde du se årets vinner hos vår anmelder, nemlig Leos Carax «Holy Motors». en garantert unik opplevelse.

Vi starter på toppen. Trykk på bildet til høyre for å lese anmeldelsen.

HOLY MOTORS

Leos Carax hilser til David Lynch, men like mye seg selv med denne pussige og besnærende filmen som åpner seg som en pandoras eske litt etter litt.

Fans av «Mulholland Drive» vil elske «Holy Motors», original fra begynnelse til slutt.

STORIES WE TELL

Da skuespiller Sarah Polley, en av Canadas største stjerner, begynner å forske i familliespøken om at faren hennes ikke er hennes virkelige far, kommer det frem adskillig mer om familie og samhold enn vi har sett andre steder. Polleys avdekning av egen familie er en fantastisk beretning med stor hjertevarme, totalt blottet for det klamme og det pinlige, men heller fylt med kjærlighet, forening og de riktig stilte spørsmålene.

Det kan hende det ikke er en vanlig spillefilm du skal velge, om du skal se én påskefilm i år, men faktisk dokumentaren til Sarah Polley.

KAPRINGEN

Dette er dansk film på sitt (nesten) beste, som vår anmelder uttrykker det. Regissør Tobias Lindholm har skrevet manus til både «Borgen» og «Jakten». Her forteller han om det som skjer hjemme og det som skjer på et dansk skip som kapres av somaliske pirater. Det er thrilleraktig, men aldri spesielt actionfylt. «Kapringen» er en gripende og alvorlig dramafilm om to forskjellige mennesker som gjennomgår sitt livs verste mareritt sammen, på hver sin kant av verden.

CROODS

Det er alltid hyggelig når det dukker opp en familiefilm som snakker til hele familien, og ikke bare er en historie mor og far lider seg gjennom, mens minsten hopper av fryd i setet. «Croods» innehar nok spenstig humor og velspilt pappaangst at det blir ganske frydefullt når steinalderfamilien med bulder og brak må inn i en ny tidsalder. Fargerrikt, festlig og freidig.

I GIVE IT A YEAR

De fleste kjenner vel par som ikke passer sammen. Slik er det for forfatteren Josh og reklamesjefen Nat. Etter en virvelvindromanse der de overser alle faresignaler, ender det hele med ekteskap der forlovelsestalen til Stephen Merchant burde være en pekepinn for hvordan dette vil gå. «I Give It A Year» er både usedvanlig pinlig og veldig morsom. Den er på en måte en slemmere lillebror til Richard Curtis' komedier. Så hvis du liker begge deler, er dette påskens store datefilm.

EVENTYRLAND

Arild Østin Ommundsen hadde fått nok av at finansiører, produsenter og andre kikket over skulderen hans når han lagde film, så han har gjort «Eventyrland» helt selv for 3,5 millioner. Det er blitt en bemerkelsesverdig film. Silje Salomonsen gjør en flott prestasjon som den uskyldige, men sterke Jenny som nekter å la seg knekke under det enormet presset hun blir utsatt for. Men . et klarere valg av sjanger hadde altså gjort «Eventyrland» godt

JACK THE GIANT SLAYER

Bryan Singer lykkes i å skape godt gammeldags eventyr når han setter sammen «Jack og Bønnestengelen» og «Jack The Giant Killer». Nicholas Hoult sjarmerer stort som Jack. Det samme gjør prinsesse Eleanor Tomlinson. «Jack the Giant Slayer» er ingen kjempe i sin sjanger, men like fullt et underholdende og velfortalt eventyr av den gode, gamle sorten – som ikke nødvendigvis må oppleves i 3D.

KVARTETTEN

Reggie (Tom Courtenay) ønsker en fredelig alderdom og å holde styr på den lidderlige bestekompisen i Billy Connollys skikkelse på gamlehjemmet for pensjonerte musikere. Samtidig blir deres felles venninne (Pauline Collins) mer og mer senil. Det hele blir dog først uutholdelig når Reggies store kjærlighet (Maggie Smith) dukker opp på hjemmet. Dustin Hoffman regidebuterer med denne finstemte, men ikke fullendte symfoni om å eldes med eller uten verdighet, og med eller uten glimt i øyet. Dette kunne blitt en langt festligere film enn den er, men det virker som om Hoffman er redd for å ta den helt ut.