Denne bilen skjuler noe enormt

Mercedes E-klasse er en av de virkelig store klassikerne i bilverdenene, og tidligere i år dukket en såkalt midtlivsoppgradering opp - eller facelift om du vil.

Vi var tidligere i år ute og testet sedanutgaven, og likte stort sett det vi så. Vi hadde likevel et par høner å plukke med modellen - spesielt grunnet girkassen som vi ikke ble helt komfortabel med.

Les også: Nå er den tøffere i trynet

Det var derfor med stor spenning vi igjen skulle ta en titt på nye E-klasse, denne gangen i utgaven nordmenn flest vil ha den, nemlig i stasjonsvognutgave. Og en motor under panseret med noen hestekrefter ekstra - nærmere bestemt E220 CDI med 170 hestekrefter.

Og vi kan slå fast med en gang: Dette er en bil vi fant oss betydelig mer til rette i.

I all hovedsak er stasjonsvogna og sedanutgaven av E-klassen den samme, så designoppgraderingene med den nye fronten, samt teknologioppdateringen som i all hovedsak går på nye tilgjengelige sikkerhetssystemer.

Den nye fronten på E-klassen er en solid kime til kontrovers, og vi møter til stadighet folk som både hater og liker den nye endringen.

Noen små forskjeller er det likevel, der den mest betydelige er at overhenge bak er litt lenger på stasjonsvognutgaven. Bilene har samme akselavstand, men stasjonsvognen er tre centimeter lenger.

Enormt bagasjerom

Siden det er en stasjonsvogn er det også nesten 30 prosent mer plass i bagasjen - nærmere bestemt svært romslige 695 liter. Det er mer enn det ser ut som på bilder!

Til sammenligning har BMW 5-serie Touring 560 liter å vise til bak, mens Audi A6 Avant har 565 liter. Ja selv Skoda Superb, som gjerne fremhves som en plassmester, har «bare» 633 liter.

Samme motor - mer futt

Under panseret i testbilen sitter den samme 2,2-liters dieselmotoren som vi kjørte tidligere i E200, men i en utgave der Mercedes har hentet fram litt mer av potensialet. E200 er elektronisk begrenset til 136 hestekrefter (100 kW), mens 220-utgaven øker dette til 170 hestekrefter (125 kW) fra 3000-4200 RPM, samt en økning fra 360 til 400 Nm dreiemoment i spekteret 1400-2800 RPM.

Denne forskjellen er tvilsomt merkbar, uten at bilen går fra å være en sinke til en superbil.

Det er verdt å merke seg at den største forskjellen faktisk ligger på dreiemomentet. Ikke bare har E220-motoren mer dreiemoment, men maksimalt dreiemoment er tilgjengelig tidligere i turtallsspekteret enn E200. Det gir et meget godt drag bra bunn. De ekstra hestekreftene får du primært nytte av på kickdown.

Men langt mer viktig er at denne økning i effekt ser ut til å fungere langt bedre sammen med den automatiske girkassen. For mens vi rett og slett irriterte oss over en litt seig girkasse i E200-utgaven, fungerer girkassen i E220 nøyaktig slik vi forventer fra en Mercedes: Litt sedat, men ikke lat - og svært komfortabel.

Om det er det er det økte dreiemomentet som utgjør forskjellen vites ikke, men forskjellen mellom modellene er betydelig.

Veldig komfortabel

Resultatet er også at kjøreopplevelsen blir mye bedre, og det er utrolig enkelt å finne seg til rette bak rattet. Motoren har et godt skyv fra bunn, og motoren mater nesten sømløst inn de girene som trengs i enhver situasjon. Å kalle akselerasjonen eksplosjonsartet vil selvsagt være å ta hardt i, men motorkraften oppleves å ligge i en slags «sweetspot» mellom hva som er nødvendig og hva man ønsker å betale for.

Og som vanlig klarer Mercedes kunststykket å lage «sportspakker» som ikke ødelegger komforten. Selv med relativt lite gummi på felgene, ruller bilen over ujevnheter med eleganse.

Med sin vekt på nærmere 1,9 tonn oppleves bilen naturlig nok noe seig i svingene, selv om styringen er presis, og om en virkelig drar på i en sving kan rumpa bli litt i letteste laget. Bilen oppleves veldig kontrollerbar på grensen, mye fordi du hele tiden kjenner hva bilen gjør.

Ekstrautstyrets pris

Støynivået er upåklagelig, men lydsystemet av typen Harman Kardon Logic 7 hadde litt mindre trykk i bunn enn våre ører foretrekker. Neste steg opp på prisstigen på lydanlegget blir et B&O-system med et pristillegg på nærmere 40.000 kroner, noe som er fristende, men en veldig stiv pris.

Ekstrautstyr er i det hele tatt en ganske betydelig utgift på testbilen levert som den er avbildet. E220 TCDI stasjonsvogn har en startpris på 538.900 kroner, mens listeprisen på testbilen ligger... hold deg fast... 223.100 kroner over det.

Avantgarde-pakken koster nesten 22.000 kroner (tøffere front, annet understell, andre felger, interiørdetaljer), automatgir er et tillegg på 28.300 kroner, mens AMG Sportspakken koster 33.500 kroner. Panorama soltak er ytterligere 20.000 kroner, mens automatisk parkeringspakke koster nær 19.000 kroner, LED-oppgradering nesten 17.000 kroner, navigasjonsoppgradering til over 30.000 kroner... Og slik kan vi fortsette gjennom ekstraustyrslisten som består av ryggekamera, blindsoneassistent, bagasjeromspakke, større drivstofftank, tilhengerfeste, DAP-radio, automatisk fjernlys.

Resultatet blir utvilsomt en veldig attraktiv bil, men det er på ekstrautstyret de typiske premiummerkene henter inn pengene.

Veldig lett å bli glad i

I en middels påkostet variant som det vi har kjørt denne gangen, er det utrolig lett å bli glad i den oppgraderte E-klassen. Den opplevde kvaliteten er upåklagelig, drivlinjen fungerer akkurat slik vi vil at en Mercedes skal virke, komforten er helt på topp - og selv om det er kontroversielt, så liker vi designendringene.

Når man så legger på fordelene med stasjonsvogn - og i særdeleshet denne bilens enorme bagasjerome - med masser av plass til både bagasje, unger og barneseter, så er det vanskelig å finne noe negativt å fremheve.

E-klasse stasjonsvogn er en stor bil som oppleves både stor og tung, men det kjennes tett, solid og eksklusivt. Det er Mercedes-komfort, og det er lett å like. Men ekstrautstyrsprisen vil nok raskt skremme mange.