Denne bilen gir deg en trygghetsfølelse

V60 er Volvos alternativ til de som synes at storebror V70 er en litt stor, tung og uoversiktlig - og som klare seg med en bil som er rundt 20 centimeter kortere.

På mange måter kan du si at det er en bil som er litt dårligere for den store familien (20 centimeter spises primært fra bakseteplassen og bagasjerommet), men definitivt mer hyggelig for sjåføren - og litt hyggeligere for lommeboka.

Vanligvis ville vi trolig nå fortsatt å fortelle hvordan bilen er en herlig cruiser, særlig fordi Volvo har en veldig god radarbasert cruisekontroll, men også fordi testbilens dieselmotor har et herlig drag, uten å være brutal. Vi ville klaget litt på kupéstøy, men sagt at det gode lydanlegget veide opp for dette, og vi ville påpekt at Volvo har noen seter som skiller seg en del fra resten av markedets merker. Vi ville kanskje nevnt at bagasjelokket er veldig lett, og at Volvo har noen fiffige løsninger på for eksempel nedvipping av hodestøtene bak for å kunne se bedre ut av bilen.

Vi ville kanskje også påpekt at Volvo er noe av det minst provokative som finnes. Det er et merke som er akseptert av praktisk talt alle - og derfor er noe som aldri er et dårlig valg.

Alt virker så solid og trygt

Men denne typen ting skal vi ikke ha for mye fokus på denne gangen, for er det én ting som V60 klarer bedre enn de aller fleste, så er det å få deg til å føle at det ikke kan skje deg noe galt når du sitter i bilen.

De fleste bilprodusenter liker å skryte av sikkerhet, men det er få som gjør det med en slik overbevisning som Volvo og Mercedes gjør det.

Les også sniktitt av Mercedes CLS: 408 hester sparker samtidig

Det begynner egentlig allerede før du har satt deg inn. Volvo har et rykte som bunnsolid og sikkert, og de har et uttalt mål om at ingen skal bli drept i deres biler etter 2015.

Den første bekreftelsen får du i det øyeblikket du tar på deg sikkerhetsbeltet. Selve festemekanismen på beltet kjennes mer solid ut enn på andre biler. Ikke det at man er redd for at det skal ryke i andre biler, det er bare med på å bygge opp en sikkerhetsfølelse.

Nesten overflod av sikkerhetssystemer

Så kaster du et blikk ned på midtkonsollen. Der ser du et halvt dusin knapper som lyser opp for å indikere at forskjellige sikkerhetsmekanismer er aktivert. Alt fra parkeringssensor, til blindsonevarsler til varsler for at du er i ferd med å skjene over i feil kjørefelt.

Bilen ser til og med forover for å se om du er i ferd med å kjøre på en fotgjenger. Mener bilen at det er i ferd med å skje, bremser den for deg. Den overvåker deg også, for å se om endret kjøreatferd betyr at du er i ferd med å bli i overkant trøtt. Da gir den i så fall beskjed.

Og da har vi ikke en gang nevnt HUD-indikatoren i frontruta som lyser rødt om du holder for kort avstand til bilen foran deg, eller en del annet snacks.

Lek med sikkerhetsnett

Det er nesten sånn at du får følelsen av at selv om du går inn for det, så vil du ikke klare å krasje bilen.

Eller for å sitere Volvos egen skrytebrosjyre: «Den støtter automatisk cruising i hastigheter opp til 200 km/t og sørger for at hastigheten din automatisk tilpasser seg trygg avstand til bilen foran deg. Skulle du befinne deg i en situasjon hvor et sammenstøt truer, vil du motta en visuell varsling. Og skulle du komme til å ignorere dette vil bremsing iverksettes automatisk.»

Det gir en overveldende følelse av å få lov til leke seg så mye man vil, men med sikkerhetsnett.

Ingenting er feil

Og som sjåfør av bilen er det, som tidligere nevnt, fint å være i V60. Setene til Volvo får bilfolket til å dele seg i to grupper, men de litt påkostede skinnsetene i testbilen er det i alle fall vanskelig å si noe negativt om.

Interiøret er minimalistisk, men på en påkostet måte. Etter at du har funnet ut hva de litt mange knappene i midtkonsollen egentlig gjør, føles det veldig riktig å bruke de uten å ta blikket fra veien.

Kjøremessig er bilen er rett og slett nydelig å kjøre. Den gjør deg ikke like glad som en BMW, og ikke like avslappet som en Mercedes - men har funnet et godt kompromiss mellom alt som er fint - dog med en liten følelse av at bilen veier litt. Men det er også med på å gi deg en sikkerhetsfølelse.

Den automatiske girkassen bare er der og gjør jobben sin. Den har ingen sportsmodus, men gir deg alltid raske og myke girskift. Vi opplevde under testingen aldri at den var usikker på girvalg og valgte feil.

Tyske priser

Men all denne sikkerheten og komforten kommer med et lite ris bak speilet: Ifølge Volvos listepriser begynner 2012-modellen av V60 på 324.900 kroner. Dette er et hårstrå lavere enn startprisen på BMW 3-serie Touring. Og ekstrautstyr kan både tyskere og svensker ta seg godt betalt for. Svenskene ønsker nemlig å legge seg opp mot de tyske premiummerkene på de fleste måter.

«Den modellen du kjører har en innkjøpspris på kr. 644.313,-» står det i papirene vi fikk utlevert med bilen.

De første knappe 110.000 over startpris kommer av en 163 hestekrefters dieselmotor (D3) fremfor økonomimodellen med 115 hk, i kombinasjon med automatgir. Resten er så «pose, sekk, pølse og lompe»-utstyr - inkludert en del av sikkerhetsutstyret som gjør at bilen føles så ekstra trygg.

Hvorvidt dette er dyrt eller ikke er en ganske fånyttes diskusjon. Det er rett og slett det du må betale for ekstrautstyr i premiumsegmentet for tiden. Den gode nyheten er at du i praksis slipper unna med 80-100.000 kroner om du vil ha en godt utstyrt bil, uten å ta helt av i luksusen.