Denne bilen er helt unik

Nylig var vi ute og lekte litt med Mini Paceman i en slalåmbakke, bare for å se hvordan det fungerte. Med firehjulstrekk og relativt kraftig motor, var det en heller morsom - om enn kanskje litt meningsløs - opplevelse.

Les også: Vi tok med Minis nye i slalåmbakken

Nå har vi tatt med Paceman ut i den «virkelige» verden, som å se hvordan Minis nye ikke-så-alt-for minibil faktisk fungerer.

Paceman er en bil som for alle praktiske formål egentlig er en Mini Countryman. Den er like lang, like bred - og ser man bort ifra grillen, er den fra A-stolpen og fram identisk også.

Derimot har en gjort en del andre endringer. En har fjernet de to bakdørene, utstyrt bilen med sportsunderstell som standard, fjernet de minste motorene og buet ned taket til en slags coupé, som gir oss visse assosiasjoner til den noe større og dyrere Range Rover Evoque.

Det er neppe tilfeldig.

Mini har laget en bakpart som skiller seg litt ut fra resten av Mini-sfæren.

Mer plass enn du skulle tro

La det være helt klart at Mini her ikke har gjort et forsøk på å ta fram den fornuftige hatten. Dette er en bil for dem som ønsker noe litt annerledes og sportslig, på bekostning av litt praktikalitet.

Det er derfor overraskende at bakseteplassen, som ikke er så gal i Countryman, fortsatt er ganske så bra i Paceman. Riktignok har det blitt mye vanskeligere å komme seg inn i de setene, men når du først har kommet deg på plass, er det ikke noe problem for voksne mennesker å finne seg til rette.

Bagasjeplassen har derimot fått en relativt merkbar nedgradering som følge av designendringene.

Veldig annerledes

Kjøper du en Paceman, er du uansett ikke av typen som har planer om å ta med deg hele familien på en biltur i Europa - eller fylle bagasjerommet med en tvillingbarnevogn. Du kjøper derimot Mini Paceman fordi du vil ha en morsom og sportslig bil som skiller seg ut, og da er det opplevelsen i førersetet som betyr noe.

Å sette seg inn i en Mini, er ikke som å sette seg inn i noen som helst annen type bil. Selv om bilen er «fornuftifisert» i forhold til tidligere modeller, som flytting av vindusheisene til der de faktisk hører hjemme, er «annerledes» ordet man bør bruke.

Det første en egentlig legger merke til - om en ser bort ifra det åpenbare - er at setebeltet henger litt utilgjengelig langt bak setet, og at den runde nøkkelen er litt vanskelig å få inn på plassen sin.

Det mer åpenbare er selvsagt at hele interiøret på bilen er så særegent som det kan få blitt, men kraftige flashback til den originale Mini. Speedometeret sitter i en enorm sirkel midt i midtkonsollen. Inni dette enorme speedometeret finner man en elegant plassering av bilens store multimedieskjerm, som styres med en virkelig liten styringspinne mellom setene.

Fordi Mini vet at plasseringen av speedometeret er 100 prosent stil, og 0 prosent praktikalitet, har en også plassert et digitalt speedometer sammen med turtelleren - som du faktisk har der du forventer det rett foran seg. Og hele interiøret er i en klasse for seg, med spesielle løsninger på alt.

Vi elsker at Mini klarer å lage noe som er særegent og spesielt, uten at en får de potensielle ulempene med på kjøpet.

Det eneste vi har litt å utsette er at setene er knallharde - og i så måte står i stil til understellet.

En utrolig evne til å skifte retning

Vi har vært ute og kjørt Paceman i Cooper S-utgave med manuell girkasse og firehjulsdrift, og dette var på mange måter en utrolig schizofren opplevelse.

På den ene siden sitter man litt høyt, som i en SUV. Bilen er jo 15 centimeter høyere enn en vanlig Mini, og 10 centimeter høyere enn en vanlig Golf. På den annen side har bilen kjøreegenskaper som minner oss mest om en liten leken og sportslig småbil.

Dette gir noen ganske merkelige utslag på kjøreopplevelsen, og en kan gjøre ting med bilen som man virkelig ikke skulle tro at var mulig i en bil som gir SUV-følelse. Den er lett og ledig i raske svinger, og en skulle nesten tro at bilen var laget for å kjøre på kjeglebaner når det kommer til bilens evne til å skifte retning.

Samtidig har bilen en dynamisk elektrisk styring som er utrolig god og presis rundt senter, men som ikke helt gir oss millimeterfølelsen når utslagene blir større. Det gjorde at vi tok oss selv i å kjøre litt saktere inn i krappe svinger enn bilen egentlig ga oss følelsen at var riktig, som for eksempel på enkelteavkjøringsveier fra motorveier. Men det er på ingen måte fordi en er redd for å velte med bilen, for sportsunderstellet er noe av det hardere vi har vært borti.

Det er uansett hevet over tvil at bilen er utrolig engasjerende å kjøre! Motoren gir nok krefter, selv om firehjulstrekken «spiser» litt, og den manuelle girkassen gjør bare jobben sin på en riktig måte.

Firehjulstrekksystemet ALL4 er ikke det samme som benyttes i BMW. Hovedforskjellen er at Mini i utgangspunktet er en forhjulstrekkbil, og det er også firehjulstrekksystemet laget for å reflektere. Dette kjenner man spesielt godt hvis en fremprovoserer litt sladd, hvor bilen i utgangspunktet oppfører seg utrolig stabilt og fint, før den «oppdager» at her har man lyst til å leke og flytter vesentlige deler av kraften over på bakhjulene.

Morsom og litt upraktisk

Paceman er en bil som ikke forsøker å legge skjul på at den ikke er for alle, og resultatet er at det er en bil du enten elsker eller rister på hodet av. Under prøvekjøringen fikk vi lange blikk av alle, og det var enten preget av respekt eller hoderisting.

Det er et veldig godt utgangspunkt.

Tar man på seg de kritiske brillene er det lite Paceman egentlig tilbyr som Countryman ikke har. Den ser kanskje litt bedre ut, men så er den også litt mindre praktisk og litt dyrere. At bilen kommer med et sportsunderstell som er utrolig stivt som standard, gjør at mange vil mene at den er altfor ubehagelig på normal småkjøring, og passasjerer vil påpeke dette.

Samtidig gjør denne stivheten at bilen er en av de mest engasjerende og morsomme bilene vi har kjørt på en stund, og det hjelper også på at en får litt følelse av å kjøre en SUV. Dette er to følelser som egentlig ikke skal kunne blandes, men Mini har hentet det beste fra begge verdener. Selv de minste svinger er morsomme, og provoserer man bilen litt i svingene, kan den gi deg et skikkelig kick!

Mini sier selv at dette er en litt mer asfaltfokusert utgave av Countryman, men sannheten er at vi hadde det like moro på både på asfalt, snø og is.

Det er vanskelig å forsvare, men vi elsker denne bilen.