Den siste indianer

I dag er det 101 år siden Nord-Amerikas siste indianer, Ishi, valgte å forlate sine forfedres land og «overgi» seg til den vestlige sivilisasjonen.

Den da 49 år gamle indianeren fra Yahi-stammen, hadde på dette tidspunktet levd over 40 år i skjul sammen med andre medlemmer fra sin stamme.

Yahi, en stamme med tilhørighet nord i dagens California, var av de fleste antatt for å ha blitt utryddet etter flere voldelige sammenstøt med amerikanske nybyggere og gullgravere på 1800-tallet.

Men 29. august, 1911 kom en utsultet Ishi vandrende ut av villmarken og inn i byen Oroville i California.

Over tre tusen

Før det store gullrushet i California i 1848 oppsto, anslår man at det eksisterte rundt 400 indianere tilhørende Yahi-stammen.

Yahi-stammen var igjen en del av Yana-folket som forskere anslår å ha bestått av rundt 3000 mennesker som levde spredt rundt i nordlige deler av dagens California.

Antropologer anslår at Ishi ble født rundt 1860, og at han var bare en liten gutt da Yahi-stammen mistet over 40 medlemmer i et sammenstøt med nybyggere, som senere har fått navnet «Three Hill Massakren».

Massakren skal ha vært hevn for drapet på en mann og to kvinner utført av indianerne.

Rundt 30 Yahi-indianere slapp unna det første angrepet, deriblant Ishis foreldre, men rundt halvparten av de 30 overlevende mistet livet da de kort tid etter møtte på en gruppe cowboyer.

Etter dette rømte stammen, og levde i skjul de neste 40 årene.

Levde alene i tre år

Ishi levde sammen med sin gamle mor og søster i en liten leir, men de ble tilfeldigvis oppdaget av en gruppe nybyggere i 1908.

Ishi og søsteren tok et valg om å rømme leiren, men måtte etterlate deres gamle, syke mor. Nybyggerne tømte leiren for alt av verdi, men heldigvis oppdaget de ikke Ishis mor som gjemte seg under noen tepper.

Ishi og søsteren returnerte til leiren og fant deres mor i live, men uheldigvis for Ishi døde både søsteren og moren kort tid etter.

Etter dette levde Ishi helt alene i villmarken i over tre år.

Utsultet og med ingen andre steder å gå, innså Nord-Amerikas siste ville indianer at eneste mulighet for å overleve var å «overgi seg» til den «hvite manns verden».

Den lokale sheriffen i Oroville valgte å fengsle Ishi, mest for hans egen sikkerhet. Indianeren vakte nemlig stor oppmerksomhet, og de lokale innbyggerne var meget nysgjerrige på denne «villmannen» som hadde entret byen deres.

Mannen uten navn

Nyheten om at en indianeren fra en stamme man trodde var utryddet spredte seg fort. Professorer ved det antropologiske instituttet ved University of California, Berkley leste om Ishi og fikk han brakt til San Francisco.

Ishi ble forsket på og intervjuet av flere antropologer, og ble etter hvert også en del av universitetet da han fikk jobb som forskningsassistent for professorene.

Indianeren jobbet blant annet tett med professoren i antropologi, Alfred L. Kroeber og antropologen Thomas Talbot Waterman, som han hjalp få en bedre forståelse for Yahi-kulturen.

Spesielt hans kunnskap om språket, verktøy, familiestruktur og seremonier, har i etterkant vært viktig i forskning på indianerne i California.

Kroeber var også mannen som døpte indianeren Ishi. Ettersom det var ansett som uhøflig å spørre noen om deres navn i Yahi-kulturen, hadde Ishi selv aldri uttalt sitt eget navn.

Ishi fortalte antropologene at han ikke hadde noe navn, siden det ikke var noen Yahi-indianere som hadde gitt ham et.

Ishi betyr mann på Yahi-språket.

Døde av sykdom

Ishi tilpasset seg den «siviliserte» verden godt, men dessverre var det en ting han ikke kunne beskytte seg mot: sykdommer.

Etter å ha levd et liv i villmarken uten noen form for kontakt med andre mennesker enn andre stammemedlemmer, var indianerens immunsystem dårlig beskyttet mot «vestlige» sykdommer.

Han var ofte syk, og 25. mars i 1916 måtte Ishi gi tapt for tuberkulose, på den tiden en uhelbredelig sykdom.

Ishis kropp ble donert til det medisinske fakultetet på universitetet for videre forskning.

Indianerens venner på universitetet kjempet for å beholde kroppen hans intakt, i tradisjon med Yahi-kulturen, men de klarte ikke å hindre at det ble utført en obduksjon på Ishi.

Ishis hjerne ble preservert, mens kroppen hans ble kremert sammen med hans tradisjonelle Yahi-eiendeler, blant annet en bue og fem piler.

Asken hans ble begravet på kirkegården Mount Oliver i Colma, i nærheten av San Francisco.

Kanskje ikke den siste allikevel?

Selv om Ishi blir av mange sett på som den siste ville indianeren, har senere forskning vist at dette kanskje ikke stemmer allikevel.

Forskere har nemlig studert pilspissene Ishi etterlot seg og konkludert med at dette ikke er typiske Yahi-pilspisser. Ishis pilspisser er heller en blanding av flere indianerstammers håndverksteknikk.

M. Steven Shackley fra universitetet i Berkley la fram en teori i 1996 om at Ishi var multikulturell, og at Ishi ville ha lært denne måten å lage pilspisser på av en slektning fra enten Wintu-stammen eller Nomlaki-stammen.

Begge stammene var tidligere fiender av Yahi-stammen, men Shackleys teori går ut på at de i frykt for å bli utryddet skal de ha lagt sine uenigheter til side og levd sammen for å overleve.

Debatten har aldri blitt avgjort, og forskere frykter at sannheten kan ha dødd med Nord-Amerikas siste indianer.