Den nære etterkrigen
Berlin-vinneren Grbavica minner oss om at selv om Balkan-krigen er av relativ ny dato, er menneskenes ondskap konstant.
Grbavica – Bosnia 2006. Regi: Jasmila Zbanic. Med Mirjana Karanovic (Esma), Luna Mijovic (Sara)
Aldersgrense 15 år
På mange måter er noe av det mest slående med «Grbavica» hvor like de brutale opplevelsene og sårene er etter en krig. Den er et glimrende eksempel at historien gjentar seg og gjentar seg. Verden skal såkalt ha gått fremover, men menneskets ondskap og vilje til å gjøre hverandre ondt står ved lag.
Voldtatt og skjult:LES INTERVJU OM FILMEN HER
Historien som fortelles fra dagens Sarajevo, kunne like gjerne ha vært fortalt etter 1945 her hjemme.
Esma fra Bosnia er alenemor til 12 år gamle Sara. For å forsøke å holde den lille familien økonomisk flytende tar hun jobb i en bar på nattestid. Hun og datteren bor i bydelen Grbavica der de fremdeles graver opp massegraver og arbeidet med å gjenkjenne sine kjære pågår.
Innimellom går hun i gruppeterapi på kvinnesenteret for å bearbeide opplevelser fra krigen.
Sarajevo har reist seg, men forskjellene er store. For en som Esma er datterens kommende skoletur til 200 euro per elev en kjempenøtt. Bedre blir det ikke når datteren begynner å stille spørsmål rundt hennes edle soldatfars død.
«Grbavcia» er et menneskelig og klart bilde på hverdagsliv i dagens Sarajevo der kampen for å godta fortiden fremdeles er sterkt tilstede. Historien er sterk nok i seg selv.
Jasmila Zbanic vant Gullbjørnen i Berlin for denne filmen som både i ord og bilde går rett på sak, samtidig som den er en varm beretning om mor og datter.