Den levende torpedo

- Forbered tårnet for dykking!

Idet ordren kommer fra høyttaleren, pakker utkikken sammen sakene som ikke skal bli våte. Så forlater vi vintersolen, klatrer ned gjennom tårnluken og videre nedover leideren i den trange sjakten mellom øvre og nedre luke. Til slutt står vi på dørken i ubåtens mage fem meter lenger nede. Når dykkeordren kommer, er det alltid full aktivitet nede i KNM ”Uredd”.

Skipssjefen tar et siste sveip med periskopet før ballasttankene fylles med vann. Så synker vi stille og umerkelig ned i dypet.

Maskinsjefen, Leif Ivar Wahlund, lyser med lommelykt opp i sjakten ved forre dekksluke for å sjekke at vi ikke tar inn vann. Det renner og drypper nok til å fylle en vannbøtte, men det er bare noe ”gammelt vann” som har samlet seg ved flensen rundt den nedre luka. Ikke noe å bry seg om.

– Forre luke tett, rapporterer han over sambandet, og ubåten fortsetter dykket.

De åtte marinejegeraspirantene som sitter sammenstuet rundt bordet i messa enser ikke all støyen rundt seg. Det er viktigere å gomle i seg noen brødskiver før de legger hodet på bordplaten for å få seg litt tiltrengt søvn. De er fem uker inne i dykkerperioden som avslutter kurset.

Tidligere har de fått kjenne julingen fra trykkbølgen til en halv kilo sprengstoff på nært hold. Senere i uka skal de bli kastet i vannet kun iført uniformen før de må svømme i land og klare seg på egen hånd i flere døgn med det de måtte finne av mat og vann på vinterstid.

Nær drukning

I natt går operasjonen ut på at de skal svømme under vann fra ubåten inn til kaia på Haakonsvern, for å drive oppklaring før de skal ta seg usett ut igjen. Totalt halvannen kilometer svømming og 90 minutter under vann i bekmørke.

Selve operasjonen med å komme seg ut og inn av ubåten under vann skjer på marinejegervis. Det vil si at de blir sluset gjennom et torpedorør i baugen, eller gjennom den like trange og bekmørke lukeslusen i tårnet. De som måtte ha den minste antydning til klaustrofobi, er selvfølgelig silt ut av kurset for lengst.

– Vi har hatt folk som har sittet fast. Skikkelig fast, forteller sjefen for marinejegerkurset, kapteinløytnant Roar Birkeland.

– En gang på 80-tallet ble den ytre torpedoluken åpnet for tidlig da røret bare var halvfylt med vann. Vannet som fosset inn skylte de to dykkerne fast innerst i røret, mens ubåten mistet trimmen og bikket nedover. Den ytterste dykkeren klarte å komme seg ut på 20 meters dyp, men redningsvesten til den innerste poppet opp og kilte ham fast helt til han omsider fikk hjelp på overflaten. Det er det nærmeste man har vært drukning i nyere tid.

Kribler

Akkurat som på Beatles-låten ”Yellow Submarine” hveser det i trykkluftrør foran i torpedorommet, mens ubåten fyller og blåser ballasttankene for å finne den rette trimmen for å holde oss helt i ro på angitt dybde.

Endelig, på 10 meters dyp, finner vi stabile forhold. Én meter dypere, og vi vil treffe et sjikt med lavere saltholdighet og oppdrift som sender oss rett til bunns.

”Joachim” og makkeren begynner den møysommelige påkledningen med dykkerutstyret som ligger i en haug på dørken i torpedorommet. Først tørrdrakt, så pusteapparatet som resirkulerer luften ved å fjerne CO2 slik at ingen luftbobler skal avsløre dem på overflaten. Apparatet kan brukes ned til syv meter. Går man dypere, blir oksygenet gradvis giftig.

Men det er mulig å sluse ned til 10–15 meters dyp dersom man umiddelbart stiger høyere. Helt til slutt blir MP-5 maskinpistolen hektet fast. Hver mann sjekker utstyret til makkeren før de stiller seg opp under tårnluken.

– Nervøs? – Du gjør det enklere for deg selv ved å være rolig. Men jeg innrømmer at det kribler litt når vannet stiger og når over pusteslangen. Det er like viktig at makkeren er rolig. Skulle han frike ut i røret, er du ille ute, forteller ”Joachim”.

I natt er det alvor

Saltvann fra den forrige slusingen drypper ned i ansiktet når jeg kikker opp i den trange slusen. Så klatrer Joachim opp i leideren. Helt opp så han står med hodet bøyd mot den øvre luken for å gi plass til makkeren under seg.

En stålhammer markert med fosforlys er festet til leideren sammen med nødflasken med oksygen. Hammeren er kommunikasjonsverktøyet når luken stenges.

Ett dunk: ”Alt ok.” To dunk: ”Jeg forlater ubåten”. Gjentatte dunk:”Hjelp!”. – 355 grader. 400 meter til land! Det er siste ordren fra Birkeland før luken sveives igjen.

De neste kilometerne må marinejegerne selv finne riktig kurs og beregne avstanden i et undervanns orienteringsløp ved hjelp av kompass og stoppeklokke. Ett prøvedykk nå i dagslys. I natt er det alvor.

– Kilo-kilo-kilo.

Birkeland roper signalet for å starte fyllingen av slusekammeret og starter stoppeklokken. Om tre og et halvt minutt vil kammeret være fylt med vann og trykket utliknet slik at ytterluka lar seg åpne og karene kan svømme ut. Inne i røret kan ikke Joachim se vannet som stiger oppover kroppen.

Men han kjenner at han blir lettere. Endelig ser han dagslys høyt der oppe. Luka er åpen. Klar til å svømme ut. Ett dunk med hammeren. Nede i ubåten flirer Birkeland. Han har lang personlig erfaring med slusing gjennom torpedorør.

– Alt er tungt, trangt og jævlig når du ligger skviset sammen med tre andre inne i røret. Så kommer vannet strømmende inn og du kjenner at du begynner å bli vektløs. Utrolig befriende.

Nesten som å bli født på ny....

MARINEJEGERKOMMANDOEN:

MJK er Forsvarets maritime spesialstyrke. Seleksjonsperioden før en blir marinejeger er lang og regnes for å være en av de hardeste tjenestene i det norske forsvaret. Først etter to år får man tildelt marinejegervingen, som er det endelige beviset på endt seleksjon.

Marinejegerkommandoen er spesialtrent og utstyrt for maritime oppgaver også under ekstreme klimatiske og miljømessige forhold. Marinejegerkommandoen har deltatt i flere internasjonale operasjoner, spesielt i Afghanistan over flere perioder.

Det militære bidraget er hemmelig, men det er etter hvert kjent at oppdragene omfattet både direkte angrep, overvåkning og patruljering som støtte for de amerikanske styrkene i kamp mot Taliban.

At norske styrker har vært i direkte kamper, var sjokkerende for deler av den norske offentligheten. Marinejegerkommandoen ble 8. februar 2005 tildelt Navy Presidentia l Unit Citation for sin innsats.

Det er første gang siden Vietnamkrigen at denne utmerkelsen er tildelt en spesialstyrke. Det er den nest høyeste utmerkelsen i USA. Marinejegerkurset starter i juli med søknadsfrist i april.