Den forlattes historie
Hva skjer når du blir forlatt som niåring og adoptert til Frankrike? Filmskaper Ounie Lecomte visste hvordan lage film av det.
(SIDE2:) Den lille jenta Jinhee i «Et helt nytt liv» får nye sko av far. Hun får hvite strømper, pen kjole og en flott kåpe. Så tar de buss. Hun får høre at hun skal på en reise til noe nytt. De kommer til et katolsk barnehjem. Jinhee, som er trygg sammen med far, synes det er spennende.
Så tar far og lukker døren bokstavelig talt til hennes gamle liv. Jinhee er forlatt, på barnehjemmet, i håp om at hun vil bli adoptert bort. Det er en overgivelse og et svik Jinhee nekter å godta i lang tid.
Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå
Ikke biografi
- «Et helt nytt liv» er ikke min historie, men følelsesmessig er jeg svært nær hovedpersonen, sier filmskaper Ounie Lecomte til Side2. Lecomte ble plassert på barnehjem av foreldrene da hun var ni år og var nesten 10 år da hun kom til Frankrike til sine nye, franske foreldre. Senere studerte hun design, ble kostymedesigner, jobbet med mote og nå er hun altså filmskaper.
- Filmmanuset har egentlig eksistert i 15 år. Opprinnelig var det helt annerledes. Det handlet om en liten fransk jente som var på ferie med far. Han går for å svømme og forsvinner. Og hun må takle det å bli forlatt. Men jeg kom ikke videre. Da skjønte jeg at det kanskje var noe underbevisstheten min forsøkte å si meg, sier hun. Lecomte understreker at hun ikke så noe poeng i å fortelle sin egen historie, men hun dro veksler på følelser og minner.
- Jeg ville vise hvordan det er å bli forlatt. Styrken som ligger i barn til å overleve, til å overvinne forutsetningene. Til å ønske å leve og oppdage nye ting. Jeg tror det er sant om ethvert barn. Alle barn opplever en gang å bli forlatt. Det du opplever som barn, tar du jo med deg som voksen, sier Lecomte.
Det stille dramaet
«Et helt nytt liv» er på mange måter en film som sier at dette er som det er, det må du lære å leve med. Man merker den samme innstillingen hos filmskaperen.
- Jeg vet ikke om det er noen kritikk i den for du kan ikke tvinge sånt. Det var bare sånn det var, sier hun.
- Om den er håpefull? Det tror jeg er opp til publikum, men jeg opplever stadig at folk forteller meg hvor glade de blir av den, samtidig som den river dem nesten i filler, sier hun.
Les Side2s anmeldelse: Sett fra den adoptertes side
Og måten Lecomte river i filler, er ikke ved Det Store Dramaet, men den harde virkeligheten. Når Jinhees nærmeste venninne på barnehjemmet skjuler at hun har fått menstruasjon fordi det betyr at hun begynner å bli for gammel til å bli adoptert bort. Når tenåringsjenta med det dårlige beinet, aldri har funnet et hjem. Når de minste synges farvel med «Auld Lang Syne» og en koreansk barnesang hver gang den svarte bilen kommer for å føre dem til et nytt liv.
- I dokumentene jeg hadde meg med til Frankrike var det en bok med koreanske barnesanger. Jeg fikk vite at jeg pleide å synge den, så jeg tok den med i filmen, sier hun.
Uten stereotyper
«Et helt nytt liv» er en barnehjemshistorie uten stereotyper, fordi Ounie Lecomte verken opplevde voksne som slo eller var slemme der, og fordi hun ville fokusere på jenta.
Vi følger ni år gamle Sae-ron Kim i hovedrollen, en prestasjon av dimensjoner som nekter å gi seg på at far kommer tilbake en dag.
- Hun hadde en følsomhet ved seg som skilte henne fra de andre barna. Og hun tenker ikke, hun er bare veldig naturlig. Jeg snakket veldig direkte til henne om hva som skulle skje i scenen og de fikk ikke manus. Vi spilte inn filmen kronologisk så de oppdaget historien litt etter litt. Jeg ville ikke psykologisere det for henne, forklarer Ounie Lecomte.
På flyplassen
Lecomte reiste til Paris som niåring ifølge med fem eller seks små babyer. Hun møtte sine franske foreldre først på flyplassen i Paris. I voksen alder, da hun var skuespiller, var en av jobbene hennes i Sør-Korea. Det ble skrevet om henne i avisen og hennes biologiske foreldre kjente henne igjen fra avissidene. Det tok mange år før kontakten med dem etablerte seg på et uanstrengt nivå.
- Jeg mistet språket med en gang jeg kom til Frankrike, men det første jeg husket da jeg kom tilbake var smaken, luktene. Jeg kunne gjenkjenne mat på markedet. Begge mine mødre har sett filmen. De snakker ikke så mye om det til meg. Det er vanskelig for dem, sier hun.
SE VIDEO AV ET HELT NYTT LIV HER