Den folkekjære skribenten bisatt

Det ble en varm og musikalsk avskjed da den folkekjære kåsøren, skribenten, humoristen, artisten – og sjømannen – Odd Børretzen ble bisatt fra kapellet på Vestre gravlund i Oslo fredag.

Magnolia Jazzband satte tonen da de spilte opp for alle som hadde funnet veien til kapellet denne høstdagen. Musikken var etter Børretzens hjerte, og en av dem som hadde vært med å plukke den ut var den mangeårige musikalske makkeren Lars Martin Myhre.

Han valgte ordet vemodig da han skulle beskrive avskjeden med vennen.

- Man kan jo ikke si at det er tragisk å dø 86 år gammel etter å ha hatt et rikt og langt liv. Odd etterlater seg veldig mye flott, men samtidig et tomrom, sa Myhre til NTB før han gikk inn til en siste spillejobb for Børretzen. Også Helge Jordal og Lars Klevstrand bidro til de mange musikalske innslagene.

Spres på havet
Nettopp det lange livet og den omfattende produksjonen gikk igjen i de mange minneordene som ble lest i den humanistiske seremonien. Seremonimester Åse Kleveland åpnet med en vri på Børretzens kanskje mest berømte visdomsord.

- Noen ganger er det ikke all right, som da vi fikk meldingen om Odds bortgang, « in the morning». Også Kleveland kombinerte sorgen over «en elsket, respektert og nødvendig stemme», som er gått bort, med takknemlighet over det han etterlot seg.

Hun fortalte om Børretzens liv og om yrkeskarrieren som startet til sjøs da han mønstret på som telegrafist. Det nære forholdet til havet varte livet ut, og det er også til havs han skal få sin siste hvile. Passende nok skal asken hans spres på havet, i stedet for å begraves under en sten.

Har satt spor
Likevel er det grunn til å tro at minnet om ham vil stå som hogget i sten i vår kollektive kulturelle hukommelse og at flere av tekstene hans vil leve lenge. Hans lavmælte påminnelse om at «noen ganger er det all right» eller hans noe misforståtte metaforiske utskjelling av måker er blitt en del av det norske.

Helt opp på regjeringsnivå har den folkekjære artisten satt spor etter seg, kunne Grete Faremo (Ap) avsløre i sin hilsen fra regjeringen. Hun gjorde selv et poeng av at hun sågar kommer fra «Det kongelige norske justisdepartement».

- Det var nok en del som tok seg nær av kritikken i den sangen til å begynne med, men etter hvert kunne du høre «temang, temang ...» nynnet i gangene, og den synges som allsang når noen slutter etter lang og tro tjeneste.

Som mange før henne påpekte Faremo de hverdagsfilosofiske betraktningene og evnen til å lage poesi av den minste ting.

Godt og langt liv
Selve hverdagen med Odd Børretzen som far, ble godt beskrevet av både datteren Katrin Børretzen og stedatteren Mona Opstad. Begge trakk fram dragningen mot havet, båtturer med familien og farens forsøk på å hjelpe med norskleksene.

- Jeg fikk jevnt over 2 i norsk stil på gymnaset, og en gang jeg ba Odd skrive stilen for meg, fikk han 2 han også, sa Mona Opstad. Hun oppsummerte også stefarens liv enkelt og presist:

- Han levde et bedre og lengre liv enn de fleste, så jeg tror han var fornøyd.

Etter en times lavmælt, men varm feiring av et neste 86 år langt kunstnerliv, spilte Magnolia opp igjen da båren ble båret ut og Odd Børretzen ble sendt på den siste reisen, hjem til Vestfold og havet.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!