De mest underbrukte skuespillerne
Enkelte ganger er det så man lurer på hvorfor skuespillerne ble hyret i det hele tatt.
(SIDE2:) Du har kanskje sett filmer der du lurer på hvorfor i alle dager de har plassert veldig gode og kjente skuespillerne i særdeles små roller? Eller i roller der de knapt får noen replikker. Disse skuespillerne havner ofte på såkalte underbrukt-lister.
Flere årsaker
At en skuespiller virker underbrukt i en film, kan ha flere årsaker.
Én, og ofte en viktig årsak, er at filmen og rollen deres er blitt klippet ned i tid og at rollen var større på papiret. En skuespiller kan gjerne fortelle deg at en ferdig film ofte kan skille seg ganske markant ut fra manuset de har lest og takket ja til.
En annen grunn kan være at stjernen er blitt tilbudt rasende mye penger for å dukke opp i historien og tenker hvorfor ikke ta med seg pengene videre på veien når jobben likevel bare tar en dag.
Det siste er at skuespillerne fryktelig gjerne vil jobbe med regissøren som skaper filmen, og dermed tar til takke med en svært liten rolle bare for erfaringens del.
Problemet med underbrukte skuespillere er ofte at de kan forrykke publikums oppfatning av filmen når de plutselig trer inn i filmen.
HER HAR DU NOEN AV VÅRE FAVORITTER:
George Clooney i «The Thin Red Line»
Da mesterregissøren Terrence Malick skulle lage sin første film på 20 år, ramlet Hollywoods store mannlige stjerner nærmest over hverandre for å få en rolle. Tross enormt mye smisking fra store navn, gikk hovedrollene gikk til da ukjente Jim Caviezel og canadiske Elias Koteas. Sean Penn og Nick Nolte klarte å klore til seg to større roller. Men en rekke store stjerner havnet til og med på gulvet i klipperommet. Blant de som ikke fikk være med i den ferdige filmen finner vi navn som Billy Bob Thornton, Martin Sheen, Gary Oldman, Viggo Mortensen og Mickey Rourke.
Én som kom i siste sekund og visstnok etter press fra studioet, var George Clooney. Han opptrer helt på slutten av krigsfilmen og har ytterst få replikker. Terrence Malick var selv redd for at Clooney ville virke distraherende på publikum. Og det gjør han..
Judi Dench i «Shakespeare in Love»
Judi Dench vant ingen Oscar for hovedrollen som dronning Victoria i «Mrs. Brown». Men det mente mange hun burde ha gjort. Derfor ga den henne statuetten året etter da hun dukker opp i de fem siste minuttene, som dronning Elizabeth I, i«Shakespeare in Love». Tildelingen har siden blitt kalt en av tidenes latterligste og sikkert ikke den statuetten Dench ønsket seg. Men like pussig er hennes inntreden som Elizabeth I i John Maddens film. Det sies at James Bond-produsentene tok dette til etterretning da de skapte de siste Bond-filmene. Der har de gitt mer plass til Denchs rollefigur, M, sjefen for Bond og MI-6.
Sean Connery i «Robin Hood – tyvenes fyrste»
Først kjempet Kevin Costner gjennom hele filmen mot Alan Rickmans fantastiske portrett av sheriffen av Nottingham. Så da han endelig får sin lady Marion og bryllupet skal stå, blir han torpedert nok en gang. Denne gang av Sean Connery som stjeler hele lerretet i filmens siste minutter der han dukker opp som Richard Løvehjerte. At Connery spilte kong Richard Plantagenet var faktisk på forespørsel fra Kevin Costner. Connery fikk 250.000 dollar for jobben, en sum han donerte til sitt Educational Trust i Skottland til utdannelse for unge skotter.
Bonnie Wright i «Harry Potter»-filmene
I bøkene om Harry Potter, blir det etter hvert klart at lillesøsteren til Harrys bestekompis, Ron, både er en attraktiv ung kvinne og en som er godt likeverdig og uredd som Harry selv. I filmene er rollefiguren Ginny skåret inn til beinet, noe som fjerner hele dette aspektet ved JK Rowlings historie, men som Bonnie Wright har fått ros for å forsøke og få med i det lille vi får se henne i filmene.
Bill Skarsgård i «Victoria»
Bill Skarsgård regnes som en av Sveriges fremste unge skuespillere for tiden. Vi stusser derfor på at han har fått så få replikker og så liten plass i Torun Lians «Victoria». Vi hadde forventet oss mer enn en nærmest stum Skarsgård i filmatiseringen. Selv om løytnanten Otto heller ikke i boka er spesielt verbal, blir filmen markedsført som et trekantdrama, men den fremstår ikke nødvendigvis slik på lerretet. Man skulle tro at når man hyrer den prisbelønte Bill Skarsgård, som tok hjem mange priser for sin hovedrolle i « I rymden finns inga känslor», er det for at vi skal få se ham mer.