De er verdens mest fryktede elitesoldater
Beirut, Libanon 1985.
Libanon er inne i sitt tiende år med blodig borgerkrig. Palestinske, sunnittiske og sjiittiske grupper er bare noen av dem som slåss om makten i det lille landet.
Også involvert er blant annet USA, Israel og Syria.
Tilstanden er mildt sagt kaotisk og allianser inngås og brytes raskere enn grupperinger klarer å etablere seg.
Midt oppi det hele får sovjetiske myndigheter i Kreml beskjed om at fire diplomater har blitt kidnappet av en gruppe ekstreme Sunni-muslimer.
Med en «null forhandling med terrorister»-politikk, henger diplomatenes liv i en tynn tråd. Kidnapperne velger å halshugge ett av gislene for å vise at de mener alvor.
Sovjeterne er ikke kjent for å respondere på trusler og svarer terrorgruppen med å sende ned KGBs (i dag FSBs) antiterror- og spesialstyrke, Alphagruppen, også kjent som Spetsgruppa A.
Massakre i München
Alphagruppen er en del av hva russerne kaller «Spetsnaz», en fellesbetegnelse for alle spesialstyrker som eksisterer i Russland.
Alphagruppen er den mest kjente og ble dannet i 1974 i etterdønningene av massakren under Sommer-OL i München i 1972. Her ble 11 medlemmer av den israelske OL-troppen tatt til fange og senere drept av medlemmer av den palestinske terroristgruppen, Svart September.
Tyske myndigheter ble i etterkant av massakren kritisert for å være dårlig forberedt, ha en nølende holdning til å redde utøvernes liv og generell dårlig planlegging og håndtering av situasjonen, noe Sovjetunionen ikke ville oppleve dersom de noensinne ville havne i en lignende situasjon.
Derfor grunnla dæverende leder for KGB, Jurij Andropov, Alphagruppen, med det formålet om å ha en spesialstyrke lett tilgjengelig som kunne takle alle mulige oppdrag, under alle mulige forhold, mot alle mulige fiender.
Alphagruppen besto tidligere av «de beste av de beste» fra forskjellige deler av det sovjetiske militæret. Hvert medlem var spesialist på sitt område, og alle var de spesielt utplukket til enheten.
Tidligere Alpha-medlem, Vladimir Vasiliev, fortalte i et intervju med Maxim i 2001, at de fleste soldatene i gruppen vet ofte ikke at de trener for å bli medlem av gruppen før det har gått mange måneder, noen ganger år.
– Selv om du blir utvalgt til å få lov til å delta på trening for Spetsnaz-enhetene, er det ingen som forteller deg hva som foregår før du er oppe på et visst nivå. Men uansett hvor høyt du kommer, vil du aldri få hele historien.
Brukket arm eller bli knivstukket
Gjennom årenes løp har utvelgelsesprosessen forandret seg og Spetsnaz får i dag over 10.000 nye rekrutter hver sjette måned. Av disse blir cirka fem prosent godkjent som Spetsnaz-materiale etter flere måneder med brutal trening, både fysisk og psykisk.
Hvor mange av disse femprosentene som blir funnet gode nok til å ikle seg Alphagruppens marineblå uniform er ukjent. Ifølge Wikipedia eksisterer det i alt 1000 medlemmer av Alphagruppen fordelt over flere kompanier.
Det kan hende Sovjetunionen ikke overlevde, men det gamle regimets treningsmetoder lever i beste velgående og det spørs om stordeler av hva Spetsnaz-rekruttene blir utsatt for ville blitt godtatt i vesten.
En av mytene skal ha det til at rekrutter blir innestengt i et mørkt rom fullt av aggressive hunder, med kun en kniv til å beskytte seg selv. I Maxim-intervjuet bekrefter Vasiliev at rekruttene ofte blir innestengt i mørke rom i flere timer av gangen, og at de ofte må utføre uspesifiserte oppgaver i blinde. De må finne ut av oppgaven og løsningen selv.
Gjør de feil, blir de straffet fysisk.
Vasiliev forteller også om andre ulidelige tester rekruttene blir utsatt for under treningsperioden.
– Vi ble tvunget til å gå igjennom utrolig mye smerte under mange av øvelsene vi måtte gjennomføre. Instruktørene ville for eksempel bøye armen din bakover og ville ikke stoppe før du begynte å skrike. Som det ikke var nok, så ville en annen instruktør begynne å stikke borti deg med kniv. Så da satt du igjen med to umulige valg, enten å brekke armen eller bli kuttet med en kniv.
Rekruttene blir også opplært i den russiske kampsporten, Systema, av mange anerkjent som den best teknikken for å forsvare seg mot motstandere med kniv.
Standardvåpen er selvfølgelig forskjellige varianter av automatgeværet Avtomat Kalasjnikova, og Alphagruppen sover, spiser og lever med automatgeværet. Som tidligere Spetsnaz-soldat Sonny Puzikas forteller.
- AK-en er din mor, din kone, din elsker og ditt barn. Du blir trent til å leve med det våpenet. Du sover med det og spiser med det. Når jeg sier leve med det, så mener jeg tjuefire timer i døgnet.
OBS! Artikkelen fortsetter på neste side.
Det hvite håndkleet
Som nevnt tar nok Spetsnaz rekruttskolen til et nytt nivå med sin treningsdisiplin og ritualer. Det er ikke uvanlig at soldatene blir utsatt for juling, psykologisk spill og ydmykelser, alt en del av den sovjetiske/russiske tradisjonen.
En mental og brutal test som rekruttene blir utsatt for er omtalt i boken «Spetsnaz: Historien bak det sovjetiske SAS»:
«Etter en lang marsj i ekstremt gjørmete terreng kommer rekruttene tilbake til leiren og er klare for en god natts søvn i det varme teltet.
Men da første rekrutt er på vei inn i varmen, stopper han plutselig opp. Noen har lagt et rent, hvit håndkle på bakken rett innenfor teltinngangen.
Straffen for å gjøre feil var ofte juling fra instruktørene/medsoldater, og første rekrutt våger ikke skitne til det rene håndkleet. Han velger å hoppe over det og stiller seg innerst i teltet.
Instruktøren brøler om at alle rekruttene skal innfinne seg i teltet, men hver og en av dem stopper opp og nøler når det kommer til hvordan de skal takle situasjonen med det hvite håndkleet som er foran dem.
«Skal jeg hoppe over det eller er det kanskje ok om jeg tråkker på det?» tenker de alle, i det de presser seg sammen i det lille teltet.
Avgjørelsen må tas på noen hundredeler, samtidig som en skrikende instruktør står ved deres side.
«Hva venter du på?! Kom deg inn, for faen» brøler instruktøren.
Samtlige rekrutter velger å hoppe over det hvite håndkleet, og stiller seg i teltet ventende på en forklaring.
Alle utenom den siste rekrutten.
Han velger å tørke av sine ekstremt gjørmete og skitne støvler på håndkleet. Det blir helt stille i teltet samtidig som instruktøren kommer inn.
Instruktøren kikker på håndkleet og rekrutten som har tørket av seg støvlene, før han sier.
«Godt gjort. Du vil sove trygt i natt. Nå gå å få deg noe mat».
De resterende rekruttene blir de neste nettene kjørt ut i gjørma barbeint hvor de blir jult opp av instruktørene. Sove i telt får de heller ikke, og de blir henvist til å tilbringe nettene i treningsleirens latriner.
Liggende eller stående, er deres eget valg.
Eneste som slipper unna er rekrutten som valgte å tørke av støvlene.»
Tanken bak «håndkletesten» er ifølge boken enkel: Spesialstyrkene er hardtarbeidene og harde mannfolk, men dette skal ikke herde dem og gjøre dem sta og egenrådig. Dersom en medsoldat viser deg respekt og en utstrakt hånd, så skal du respektere og ta imot hjelpen.
Den ultimate testen
Om dette ritualet fortsatt praktiseres, vites ikke.
Det vi i derimot kan bekrefte, er at eksamensdag og siste test er dagen som virkelig skiller klinten fra hveten.
Rekruttene blir sendt igjennom en flere kilometer lang, beinhard hinderløype som blant annet går gjennom sand, vann, skog og gjørme. Underveis må de også utføre diverse øvelser som å sette sammen våpen, skyte på blink og klatre over diverse hinder.
Etter løypa er gjennomført blir de kastet inn i fullkontakt kamp mot tre til fire rutinerte Alpha-soldater.
Her må de holde ut og slåss aktivt (noe du nesten blir nødt til dersom tre soldater angriper deg) i tolv minutter. Står du fortsatt på bena etter klokka ringer, vil du få den store æren av å ikle seg den ettertraktede røde, bereten til Alphagruppen.
Under hele testen blir de observert og kravene er knallharde. Opplever de for eksempel at sand forårsaker funksjonsfeil i våpenet under skytedelen, medfører dette direkte diskvalifikasjon.
Samme om de ikke slåss aktivt nok i nevekampen.
Det koster å være kar.
OBS! Artikkelen fortsetter på neste side.
Dubrokva-teatret
Men det er en god grunn til at soldater i Alphagruppen blir presset hardere enn noen andre spesialstyrker i hele verden.
Med oppdrag dypt bak fiendes linjer farlige områder som Tsjetsjenia og Dagestan, samt flere utenlandsoppdrag i Afghanistan og Irak, må Alphagruppen være klare på å takle hva enn som blir kastet mot dem.
Dersom man legger til flere antiterroroppdrag på hjemmebane, som i Moskva og St. Petersburg, er det ikke rart Alphagruppen blir regnet som verdens mest fryktløse spesialtropp.
Blant deres mest kjente oppdrag er stormingen av presidentpalasset i Afghanistan i 1979.
Under ledelse av Alphagruppen, stormet 24 menn palasset og tok livet av daværende president Hafizullah Amin og hele hans personlige vaktstyrke. Stormingen av palasset og drapet på presidenten var også starten på krigen mellom Sovjetunionen og Afghanistan, en krig hvor Alphagruppen ofte ble sendt dypt bak fiendens linjer.
Etter Sovjetunionen og KGB ble oppløst har Alphagruppen vært under direkte kontroll av FSB (KGBs arvtaker) og den russiske presidenten.
Dette gjør at spesialtroppen er de første russiske myndigheter tyr til når de blir utsatt for terrorangrep.
Men å være kjent for sin fryktløshet og til tider machoimage, har også ført til kritikk av Alphagruppen og deres håndtering av terrorangrep, spesielt da det er involvert gisler.
Som en kommenterer under en video på Youtube: «Et godt Alphagissel er et dødt gissel».
Deres «ta dem med kraft og overraskelse»-politikk slår ikke alltid like bra an. Da gruppen ble tilkalt for å takle terrorangrepet på Dubrovka-teateret i Moskva, hvor mellom 40 og 50 væpnede tsjetsjenske terrorister hadde tatt over 850 personer som gisler, ble deres aksjonsplan i ettertid sterkt kritisert.
Ettersom terroristene hadde minelagt teateret, valgte Alpha å pumpe teater med en ukjent gass gjennom ventilasjonssystemet. Gassen skulle gjøre alle terrorister og gisler bevisstløse. Da alle var slått ut, skulle spesialstyrken storme teateret.
Problemet var bare at antiterrorgruppen ikke hadde tatt med i beregningen at personene som ble holdt fanget var både kvinner og menn, tykke og tynne, eldre og unge, noe som gjorde at gassen hadde forskjellig virkning på alle som befant seg inne i Dubrokva-teateret.
Leger slo senere fast at flere av gislene døde av gassen, enten ved at de fikk overdose eller at gassen gjorde dem bevisstløse, så hodene deres falt i posisjoner som førte til at de ble kvalt av sine egene tunger.
I tillegg var de fleste av terroristene utstyrt med gassmasker, noe som førte til at det ble kjempet harde kamper mellom tsjetsjenerne og Alphagruppen i over en time etter spesialstyrken stormet teateret.
Resultatet var 129 drepte gisler, 39 drepte terrorister og over 700 skadde gisler.
Ikke et bra regnestykke for verdens mest fryktløse spesialtropp.
Uventede utpressere
Kritikk eller ei, Alphagruppen er fortsatt blant verdens mest myteomspunnene og fryktede spesialstyrker, verdenskjent for sitt brutale treningsregime, disiplin og nulltoleranse ovenfor terrorisme.
Men kritikken av spesialstryken er kanskje også deres fremste våpen i kampen mot deres fiender. Deres noe machoframtreden, cowboytaktikk og null skrupler for å tøye loven etter deres eget behov gjør dem uberegnelige for fienden, noe kidnapperne i Beirut i 1985 også fikk merke.
Få dager etter Alphagruppen har ankommet Libanon, velger kidnapperne overraskende nok å frigi alle diplomatene.
Spesialstyrken skal visstnok ha brukt dagene i den libanesiske hovedstaden til å spore ned familiemedlemmer til kidnapperne.
Kidnapperne skal så ha begynt å motta pakker med kroppsdeler av deres egne familier fra Alphagruppen. En versjon av historien skal ha det til at spesialstyrken sender hodet til faren til sjefen for kidnappingen.
Den sanne historien er det kun toppene i Kreml og medlemmene av Alphagruppen som deltok på aksjonen som kan.
Det vi kan fortelle deg, er at etter Beirutepisoden i 1985 var det ingen sovjetiske/russiske diplomater som ble kidnappet i Midtøsten på over tjue år.
Denne saken ble første gang publisert 09/12 2012.