De 10 verste spillklisjeene
Det er lov å tenke nytt, spillutviklere.
Det slippes uhorvelig mange spill hvert år, og det er forståelig at enkelte (gode) ideer gjenbrukes. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet hver dag. Men enkelte ting er det på tide å vinke farvel til. Her er de 10 verste spillklisjeene i moderne spill.
Zombier
Ok, zombier kan være kult. «Dead Rising» gjør det bra. Men zombier i alle mulige spill - i «Call of Duty World at War»? Det kan da ikke være nødvendig?
Delta Echo
«Call of Duty» gjorde det militære uttrykket «danger close» populært, og det er forståelig. Det funker! Men det er ikke dermed sagt at vi trenger militær sjargong på alle mulige ting. Særlig tys det lett til NATOs fonetiske alfabet - og det må det bli en Sierra Lima Uniform Tango Tango på.
Stereotyper
At stereotyper må ut i en sak om klisjeer sier seg vel selv, men vi har naturligvis et eksempel også: Cole Train i «Gears of War 2». Svart, med usedvanlig mørk stemme, tøffere enn tretoget, like dyp som en vannpytt. Høres det kjent ut?
Uendelig med fiender
I virkeligheten ville det vært slik at når du har drept alle fiendene, så er de døde. Det finnes ikke en magisk dør hvor skyteglade motstandere stormer ut fra i en uendelig strøm. Av og til kan det gi spillet en ekstra nervepirrende effekt at fiendene aldri tar slutt, men like ofte er det bare slitsomt. Som på brettet med TV-stasjonen i «Call of Duty 4».
Matpauser
Virkelig? I et spill? Må figuren vår stoppe for å spise? Han er skutt 17 ganger i ryggen, og fikser det med en pølse i brød. Det er både irriterende og surrealistisk.
Automatisk liv
Det er en grunn til at selv Bungie har gått delvis bort fra løsningen med å få livet tilbake dersom du bare holder deg i ro utenfor kuleregnet en stund - vi vil ha medisinpakker. Eller vil vi det? Det er jo veldig greit med automatisk liv. Men er det en klisjé? Definitivt.
Minispill
Du er på vei for å møte bossen på brettet, men du har litt lite med ammo og ekstrautstyr. Du kommer til en kiste som skjuler akkurat det du trenger. Men kan du bare åpne kista og stjele det du vil ha i fred og ro? Nei da, du må først spille et lite minispill som «hacker» den ekstremt sofistikerte låsen. De verste synderne her må være «Mass Effect» og «Bioshock».
Lyddagbøker
Hvem i alle dager har bestemt at å gå rundt å plukke med seg lydlogger eller lese avrevne ark fra en mystisk bok gir ekstra dybde til spillet? Skal du gi ekstra dybde, så finn en måte å gjøre det til en direkte del av spillopplevelsen, ikke prøv å få oss til å lete rundt i alle krinker og kroker. «Crackdown», «Bioshock», «Dead Space» - det er dere vi snakker om.
Moral
«Fable» var det første spillet som brakte moral inn i et spill. Dine valg og hvordan du oppførte deg fikk konsekvenser for hvordan spillet utviklet seg. Og ganske snart skulle «alle» spill gjøre det samme. Men funker det? Har det for eksempel noe å si hva du velger å gjøre i «Bioshock» - foruten den minuttlange avslutningen? Nope.
Skjeggvekst
Ja, har du lagt merke til det du også. Tier 1-soldatene i «Medal of Honor» er noe skikkelig bustete fyrer. Og Dom i det kommende «Gears of War 3». Vi skylder på kaptein Price fra «Call of Duty».