Damene som oppfant data

Som oftest hører du om mannfolk når det snakkes om historien til Internett og datamaskiner. Folk som Steve Jobs, Bill Gates og Tim Berners-Lee har mange hørt om. Det veldig få vet er at det er mange kvinner som har vært svært viktige for dagens digitale verden. At en av dem var hertuginne på 1800-tallet og en annen ble en kjent Hollywood-skuespiller er kanskje enda mer overraskende.

Ada King, Hertuginnen av Lovelace

Den 10.september 1815 ble Ada King født i London. Hennes far var den berømte poeten Lord Byron. Ada var et matematisk geni allerede som ung, og fikk privat opplæring fra veldig ung alder. Da hun var 17 år skrev en av hennes lærere et brev til moren hvor han mente at Ada kunne ble en av historiens originale matematiske tenkere.

Han fikk rett. Som 28-åring publiserte Ada det som var tidenes første dataprogram. Den engelske matematikeren Charles Babbage jobbet med en datamaskin kalt Analytic Engine, og Ada var med på prosjektet. Hun brukte flere internasjonale kilder og skrev et program datamaskinen skulle bruke. I motsetning til hennes arbeidskamerat, Babbage, mente Ada at slike maskiner på sikt også ville kunne brukes til annet enn ren matematikk.

Adas arbeid med å lage algoritmer som datamaskiner kunne bruke har vært enormt viktig for datamaskinens utvikling. Hun døde ung, 36 år gammel, av kreft.

Hedy Lamarr

Hedwig Eva Maria Kiesler, som hun egentlig het, er nok mest kjent som skuespiller. Hennes meget suksessfulle filmkarriere fra slutten av 30-tallet fram til tidlig 50-tall har overskygget hva hun gjorde utenom kinoene.

I 1941, sammen med George Anthell, leverte hun inn en patentsøknad på det hun kalte secret communication system. Dette ble basisen for kommunikasjon basert på frekvenshopping. For oss vanlige dødelige er det nok å si at det Lamarr leverte inn, og teorien bak det hele, ble grunnlaget for både bluetooth og trådløs nettkobling.

Lamarr solgte halvparten av patenten i 1998 til en kanadiske teknologiutvikler. Hun døde i 2000, 86 år gammel.

Du kan se klipp fra hennes filmer under:

Grace Hopper

Det er lite man kan si som gir nok ære til det Hopper gjorde. Hun konseptualiserte det å lage programmeringsspråk som var uavhengig av datamaskiner, altså programmer som kunne brukes på flere datamaskiner.

Du klarer vel muligens å skjønne hvor viktig det har vært. Vel, når hun gjorde det - i 1952 - trodde ingen av de andre hun jobbet sammen med på det. Syv år senere var hun med på utviklingen av det første virkelige programmeringsspråket - Cobol.

Tidlig på 70-tallet mente hun at USA burde fjerne sine store sentraliserte dataparker, og heller lage et nettverk av maskiner.

Hopper døde i 1992, 85 år gammel.

Betty Holberton

Betty fikk beskjed av sin matematikkprofessor om å dra hjem og lage barn istedenfor å studere. Hun hørte heldigvis ikke på ham. Holberton var den andre kvinnen med på utviklingen av Cobol, og senere Fortran. Hun laget også nummerkeyboardet (det til høyre på keyboardet ditt), og - vel - stod bak beigefargen de første datamaskinene hadde. Hun døde i 2011, 84 år gammel.