Dagen da verden stanset
Få som husker prinsesse Dianas død, kom helt uberørt fra det. Det gjør du heller ikke når du ser Helen Mirren utfolde seg som dronning Elizabeth i The Queen.
The Queen – Storbritannia 2006. Regi: Stephen Frears. Med Helen Mirren, Michael Sheen, Sylvia Syms, James Cromwell, Alex Jennings.
Aldersgrense 7 år
(SIDE2):I 1997 døde prinsesse Diana i en sjokkartet bilulykke i en tunnel i Paris. Før hun fylte 40 var Europas desidert mest kjente kongelige revet bort. Bortsett da fra at hun ikke var kongelig lenger etter skilsmissen fra Charles.
Slik så ikke folk det, men slik så dronning Elizabeth det. Og vi vet at dronningens standhaftige hang på rojal protokoll holdt på å velte monarkiet. Vi vet også at den nyvalgte, unge statsminister Tony Blair måtte gjøre det ingen hadde gjort før ham - nemlig snakke henne til rette og få henne til offisielt vise sin sorg.
Men egentlig vet vi ikke så mye mer enn det. «The Queen» forestiller seg hva som skjedde mellom Blair og dronningen – og innenfor de kongelige vegger dagene etter Dianas død før hun gjorde helomvending.
Manusforfatter Peter Morgan og filmskaper Stephen Frears har gjort en stor jobb i å søke fakta og snakke med involverte, men i bunn og grunn er «The Queen» slik de to tror det foregikk.
Resultatet er blitt besnærende og troverdig. Rett og slett fordi «The Queen» er en anstendig film. Ingen blir på noen måte behandlet med silkehansker, men de blir behandlet med respekt. Prins Philip får sine kilevinker, så gjør Cherie Blair, en maktkåt Blair og en sta dronning - men her spekuleres verken i mordkonspirasjoner, Camilla Parker-Bowles eller for den saks skyld prins William og Harrys sorg over en død mor.
Faktisk ser vi de to guttene nesten utelukkende bakfra i filmen. Det er et bevisst trekk.
Helen Mirren er lysende som dronning Elizabeth, men filmen hadde ikke stått så støtt om det ikke hadde vært for Michael Sheen som for andre gang spiller Tony Blair (første gangen var i TV-filmen «The Deal» om maktkampen med Gordon Brown). James Cromwell er en herlig prins Philip, mens Alex Jennings forsøker å drive både politikk og takle sine egne vonde følelser som prins Charles.
Frears og Morgan klipper dette dyktig sammen med nært arkivmateriale både av avdøde Diana og folkemengdene. Om man ikke husker, forstår man omfanget sorgen hadde. For nordmenn er det interessant å tenke seg hvordan britenes maktstruktur skiller seg fra den norske, samtidig som filmen viser hvordan en ung og fresh Tony Blair faktisk ble enda mer populær på grunn av Dianas død.
Man skal ikke se bort fra at «The Queen» har en viss grad av at den tilfredstiller kikkertrangen. Men her trenger ingen føle seg beskjemmet fordi de stirrer på en av Storbritannias mest velspilte og godt fortalte filmer i år.
HER KAN DU LESE MER OM FILMEN: