Da Lennon stjal fra mafiaen

Da John Lennon skulle hylle Chuck Berry kom han i trøbbel med mafiaen.

Publisert

I 1956 ga Chuck Berry ut låten «You Can't Catch Me.» På grunn av det andre verset, og Lennons elsk for Berrys låter, så havnet John Lennon i trøbbel med den mafiainvolverte musikkutgiveren Morris Levy.

For å starte historien kan vi begynte med nettopp Levy, inspirasjonen for Sopranos-figuren Hesh Rabkin. Morris ble født i Harlem i New York den 27.august 1927 og vokste opp på gatene etter at hans far og eldre bror døde mens han var ung. Som trettenåring sluttet han på skolen og rømte til Florida.

I solskinnsstaten jobbet han som fotograf på nattklubber, og etter hvert fikk han overtalt noen av sine sjefer med mafiainvolvering til å kjøpe en klubb til ham i New York. Klubben ble meget populær og kjente artister som Charlie Parker og Dextor Gordon begynte å spille der. Med pengene han tjente åpnet han en ny klubb, Birdland.

Som sjef for Birdland kom Levy i kontakt med ASCAP, som styrer rettighetene for musikk i USA, som krevde penger av ham siden han hadde såpass mange livekonserter på klubbene sine. Levy så en mulighet og startet sitt eget selskap som begynte med eierskap til musikk, og kjøpte rettighetene til låtene som ble spilt i hans klubber. I 1956 startet han plateselskapet Roulette Records. I 1974 finansierte han også oppstarten til et nytt plateselskap, Sugar Hill Records.

Levys kjøpte også rettigheter til mange andre låter fra artister som hadde dårlig råd, deriblant mange av låtene til Chuck Berry. Den ene var altså «You Can't Catch Me.» I låten synger Chuck følgende: Here come a flat-top, he was movin' up with me, Then come wavin' by me in a little' old souped-up jitney.

Noen år senere skrev så Lennon låten «Come Together» hvor det synges: Here come old flat top, He come groovin' up slowly. Det hele var ment som en hyllest til en av Lennons helter, Chuck Berry. (Dessverre kan vi ikke la Beatles-versjonen under streames ettersom at Michael Jackson kjøpte rettighetene til alle Beatles-låtene i 1985, og som nå eies av et selskap som beskytter rettighetene svært heftig, så derfor er det vel bare rett og rimelig å la Michael Jackson synge den):

Akkurat den likheten ble for mye for Levy som saksøkte Lennon. Sistnevnte ble enige med Levy om at han skulle spille inn tre låter fra de Levy eide på Lennons album «Rock'n Roll.» Enkelte problemer oppstod og Levy saksøkte Lennon på nytt og fikk 6 795 dollar, men da Levy ga ut demoinnspillingene som egen plate - Roots - ble så Levy saksøkt tilbake og måtte betale 145 300 dollar.

Levy ble under sin levetid og etter sin død omtalt som en av de største skurkene i musikkbransjen i USA. Allmusic omtaler ham på følgende måte:

A notorious crook who swindled artists out of their owed royalties

Les mer om rettsaken her