Da det ble fred med Japan
Det tok syv år før det offisielt ble fred mellom Japan og de allierte etter andre verdenskrig, og det ikke uten dramatikk.
Den 28.april 1952 ble det offisielt fred mellom Japan og 48 andre land, deriblant Norge. Da trådde det som ble kalt "Treaty of Peace with Japan" i kraft.
Fredsavtalen ble underskrevet den 8. september 1951 etter stor dramatikk i San Francisco. Det var 51 land som deltok på konferansen som diskuterte avtalen, men tre av dem nektet å signere avtalen. I tillegg nektet India, Burma og Jugoslavia å delta i det hele tatt.
Taiwan og Kina ble ikke invitert på grunn av den pågående konflikten mellom de to landene, og på grunn av uenighet om delingen av Korea ble verken Sør-Korea eller Nord-Korea invitert.
BAKGRUNN:Andre verdenskrigs slutt i Japan (BBC)
Du kan også se dokumentaren under om Japan under andre verdenskrig:
Avtalens innhold
I avtalen frasa Japan seg alle krav på Korea, Taiwan (Formosa), Hong Kong samt flere øyer. I tillegg fikk USA kontrollen over flere av det som var Japans øyer og de allierte skulle okkupere Japan fram til et demokratisk styre var, fungerende og Japan sa seg villig til å følge straffer gitt til japanske borgere av de alliertes krigstribunal.
Les mer: American Military History, World War II in Japan (ekstern kilde)
Avtalen la også sterke begrensninger på hva slags militærstyrker Japan kunne ha samt at landet måtte betale store erstatningssummer. Rundt 25 milliarder dollar i verdier Japan hadde utenlands ble beslaglagt, 4 500 000 pund ble betalt til Røde Kors som erstatning for overgrep mot allierte fanger under krigen og litt over 1 milliard dollar ble betalt i krigserstatning til Burma, Filippinene, Indonesia og Vietnam.
Stor protest fra Sovjetunionen
Den sovjetiske delegasjonen på konferansen var Andrei Gromyko. Helt fra starten av protesterte Gromyko sterkt mot ordlyden i den foreslåtte fredsavtalen, som hadde blitt skrevet av Storbritannia og USA i samarbeid før konferansen startet.
Protestene fokuserte på at avtalen ikke i stor nok grad kontrollerte fremtidig aggresjon fra Japan, at Kina - som var landet som hadde opplevd flest overgrep fra Japan under krigen - ikke var invitert, at Sovjetunionen ikke hadde deltatt i skrivingen av avtalen og at avtalen ga USA kontroll over flere strategisk viktig øyer uten at Sovjetunionen fikk kontroll over øyer de mente de hadde krav på. Samt at det var britiske og amerikanske styrker som skulle okkupere landet.
Sovjetunionen nektet å skrive under avtalen, og det fok fire nye år før andre verdenskrig offisielt var slutt mellom Japan og Sovjetunionen, og at landene igjen hadde diplomatisk kontakt.
Ceylon, nå Sri Lanka, nektet å skrive under avtalen fordi de ikke ønsket å motta penger fra Japan eller at det skulle legges bånd på landet etter krigen. Deres finansminister J.R. Jayawardene uttalte følgende:
- Vi vil ikke ta i mot penger fra Japan fordi vi tror på Buddhas ord om at hat ikke ødelegges av hat, men av kjærlighet.
Fra overgivelse til fred
Japan hadde overgitt seg formelt til de allierte maktene den 2.september 1945, men det tok altså nesten syv år før det offisielt ble fred mellom landene som hadde vært i krig med landet og Japan.
Etter den andre verdenskrig ble landet okkupert av de allierte styrkene, ledet av USA sammen med British Commonwealth Occupation Force (soldater fra Australia, Storbritannia, Canada, India og New Zealand). Historisk er det eneste gangen at en fremmed makt har styrt de japanske øyene.
Overgivelsen startet den 14.august 1945 da japanske styremakter sa at de godtok Potsdam-deklarasjonen. I utgangspunktet hadde Japan besvart kravet om overgivelse i deklarasjonen med det som på japansk kalles Mokusatsu - et japansk ord som betyr å ignorere, eller å behandle noe med stille forakt. Dette skjedde den 28.juli. USA brukte så atombomber mot Hiroshima og Nagasaki.
Okkupasjonsstyrkene
Under krigen hadde de allierte planlagt å dele opp Japan på samme måten som Tyskland ble delt, men planen - den amerikanske og britiske planen - ble forandret til å være en mer direkte okkupasjon av amerikanske og britiske styrker. Mot slutten av 1945 var over 350 000 amerikanske styrker, både militære og nødhjelpsmannskap, plassert i Japan.
Styrkene i Japan ble ledet av General Douglas McArthur. Han innførte strenge regler for sitt mannskap i Japan umiddelbart: De fikk ikke lov til å plage lokalbefolkningen eller spise noe av den lille maten de hadde. Han prioriterte også sterkt å sette opp et nødhjelpsnettverk.
Den 27.september 1946 møtte McArthur for første gang keiseren i Japan, en keiser McArthur hadde støttet at skulle beholde sin tittel til tross for sterkt press fra krefter hos de allierte som mente at han burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Bakgrunnen var sannsynligvis at McArthur mente at han kunne være en samlende figur for Japan.
Under okkupasjonen ble det innført en ny grunnlov i Japan, man liberaliserte samfunnet sterkt og opphevet mange av de gamle industrielle monopolene som hadde vært i landet. Store landområder ble kjøpt tilbake fra såkalte landlorder som hadde eid store deler av Japan. Det ble innført full stemmerett for kvinner og man gjorde om keiseren til en symbolsk figur (som kongehuset i Norge). Shinto ble ikke lenger en statsreligion, og den 10.april 1946 ble den første statsministeren i Japan valgt (Shigeru Yoshida).
Bakgrunnen for at okkupasjonen varte så lenge som syv år var det kaoset som var i landet da okkupasjonen startet. Gamle systemer ble erstattet med nye og det var store logistiske og praktiske problemer som måtte løses før landet kunne ha fullt selvstyre. I praksis var okkupasjonen over i 1949, men det tok altså noen år til før den offisielt ble avsluttet.