«Citizen Kane»-feide legges død etter 70 år
Mange år etter at hovedpersonene døde.
(SIDE2): I 1941 regidebuterte Orson Welles med filmen «Citizen Kane», en film som mange kritikere regner som tidenes største amerikanske film. Welles spilte selv hovedrollen som den styrtrike mediemogulen Charles Foster Kane, en karakter som åpenbart var sterkt inspirert av livet til avismagnaten William Randolph Hearts.
Hearts ble rasende da filmen kom, og forsøkte å stanse aviser fra å omtale eller anmelde filmen. Han forsøkte også å kjøpe originalen fra RKO-studioet for å brenne den, og utøvde press for at filmen ikke skulle vinne Oscar-prisen for beste film, som i stedet gikk til «How Green Was My Valley?».
I filmen bor – og dør – Charles Foster Kane på en svær eiendom kalt Xanadu, på toppen av et privat fjell. Virkelighetens William Randolph Hearst bodde i Hearst Castle, på toppen av et fjell ved den californiske kysten, med utsikt over Stillehavet.
Gitt til California
Randolphs eiendom hadde 56 soverom og 61 bad, verdens største private zoo, og Hearst bygde opp fronten på et gammelt romersk tempel som han fikk fraktet fra Europa.
Ifølge familien så ikke William Randolph Hearst «Citizen Kane» før han døde i 1951. Seks år seinere ble eiendommen donert til staten California, og den er nå en statlig park med over en million besøkende hvert år.
I mars er det ifølge The Telegraph endelig klart for noe som mange oppfatter som en forsoning etter 70 års strid, når «Citizen Kane» skal vises under San Luis Obispo internasjonale filmfestival, som avholdes nettopp på Hearsts gamle eiendom.
– En amerikansk klassiker
Steve Hearst, som er den avdøde avisbaronens oldebarn, støtter filmfremvisningen, men med forbehold.
– «Citizen Kane» er en klassisk amerikansk film, men på ingen måte en historisk korrekt framstilling av William Randolph Hearst eller hans favorittsted i verden, hans ranch. Filmen er ingen dokumentar. Orson Welles laget den som en skisse over Hearsts liv, og med stor grad av kunstnerisk frihet.
Steve Hearst sier at mens Welles fremstilte Xanadu som en mørkt og deprimerende festning fylt av meningsløst skrot, var virkelighetens Heart Castle et livlig sted.
William Randolph Hearst døde i 1951, mens Orson Welles levde til 1985.