Camilla og Markus avslører navnet på babyen: – Det føles helt riktig
Idet Camilla fikk se Markus, tenkte hun: «Her er´n.» Han tenkte: «Der er jenta mi!» Nå gleder paret seg til å bli foreldre i sommer og flytte på småbruket sitt til høsten.
– Det blir ei jente.
Ordene sies mykt og med et stort smil. Det virker som Camilla Botilsrud Sagen (32) smaker på dem.
Hun skyver bort tallerkenen med egg og tomatbønner. Den store appetitten er et øyeblikk glemt på grunn av noe større.
Ved siden av henne legger Markus Botten (29) ned bestikket. Vi møtes til frokost på Scandic Holmenkollen Park i Oslo, hvor paret har unt seg «et luksusdøgn i kjærlighetens tegn». Alene – fire måneder før de blir tre.
De har bestemt seg for å dele: Veslejenta skal hete Hedvig Botilsrud Botten.
Camilla trykker servietten opp mot øynene, mens dem vordende pappaen utdyper.
– Hun kalles opp etter mormoren min. Navnet Hedvig har en klang vi liker, og det binder på en måte fortid og nåtid sammen. For meg er det knyttet til et småbruk i Trøndelag, som har vært mitt siden mormor døde i 2020. Å komme dit til henne var alltid koselig. Kortstokken lå klar på kjøkkenbordet, og på komfyren putret som regel en gryte med det beste jeg visste, mormors kjøttkaker i brun saus.
– Åååhh, snufser Camilla, lettrørt av hormonene.
– Familie betyr enormt mye for oss. Å kalle veslejenta Hedvig føles helt riktig.
Blikkene deres er forventningsfulle.
– Som vi gleder oss til å møte henne, datteren vår, sier han beveget.
– Vi har fått langt mer enn jeg kunne ha drømt om, snufser hun.
Les også: Brutalt ærlig Øystein Pettersen: – Det var bunnpunktet. Og det triste er at det ikke endret på noe
Drømte om eget småbruk
Hos mormor på Frosta begynte Markus å drømme om et eget småbruk. På Kirkenær i Innlandet bodde en jente med samme drøm.
Hun vokste opp på en gård, men odelen tilhørte hennes to år eldre bror. Mange år senere fanget «Kjelsbøl», et småbruk 700 meter fra «Botilsrud», oppmerksomheten til et par vi ble kjent med på TV.
– Uten å ha planlagt det stoppet vi under en ridetur på tunet der i fjor, forteller hun.
Utsikten var slående.
– Øynene våre møttes, og begge visste hva den andre tenkte: «Her vil vi bo.»
De begynte å leke med tanken på det og tok kontakt med eierne. I oktober flytter de inn på småbruket sitt.
– Det hvite våningshuset er velholdt, men vi skal pusse opp noe innvendig, forteller Camilla ubekymret.
– Markus fikser det, han er jo tømrer.
Paret har flere bygg på tomten og store områder med fulldyrket jord, innmarksbeite og produktiv skog.
– Det skal bli ordentlig moro, sier den sympatiske trønderen.
Småbruket i Trøndelag har han tenkt å selge. De satser alt på hverandre.
– Camilla ønsket å bo nær familien sin, og det skal hun få lov til.
Mens hun pendler til jobben i «God Morgen Norge» på TV 2 i Oslo, har han åpnet en ny avdeling for tømrerfirmaet sitt i Grue.
– Jeg ble tatt varmt imot av Camillas familie og venner og stortrives forsikrer han.
Hun på sin side skryter av hans familie.
– På begge sider strikkes og kjøpes det nå inn babyklær og utstyr. Alle gleder seg, forteller de lykkelige.
I ventetiden planlegger paret livet på småbruket.
– Vi skal ha en stor grønnsakshage, en hønseflokk som gir oss ferske egg og et par geitekillinger, lister de opp.
Snart kan deres kjære inviteres til idyllen.
– I løpet av våren overtar broren min og samboeren, som er en av mine beste venninner, familiegården – en kort traktorvei unna. Tenk at vi blir naboer! sier Camilla glad.
Hun er stolt tante til datteren deres på snart to år, som kan bli en av Hedvigs første venninner.
– Jeg ser for meg at ungene våre løper rundt på tunet på «Kjelsbøl», sier Markus og smiler lunt.
– Unger?
– Ja, vi ønsker oss en liten flokk, Camilla har sagt seg villig til tre.
Les også (+): I mange år følte Rolf Lassgård at noe skurret. Så valgte moren å fortelle
Hjem til Kirkenær
For seks år siden flyttet Camilla hjem til Kirkenær etter flere år i Oslo. TV-profilen savnet livet på landet, blant annet hestene hun har på stallen med svigerinnen. Årene som ventet skulle bli utfordrende.
– Da var jeg nylig ute av et åtte år langt forhold, forteller hun.
– Sammen hadde vi hunden «Basse», en «beagle» som jeg fikk beholde. Han var min trofaste, firebente livsledsager, som for ett år siden fikk kreft – og døde. Sorgen rammet meg så hardt at jeg ble sykmeldt. Legen ga meg diagnosen «klinisk depresjon». Jeg hadde ikke selvmordstanker, understreker hun åpenhjertig, – men følte meg likegyldig. «Gjør det egentlig noe om jeg kjører inn i det treet?».
Kort tid etter at hun mistet hunden, ble det brudd mellom henne og en ny kjæreste.
– Kjærlighetssorg på toppen av det hele tok nesten knekken på meg.
Camilla bestemte seg for å endre livet. Hun var sikker på at kjærligheten ventet og var villig til å satse. Hun tok sjansen på å være én av fjorårets bønder i det populære TV 2-programmet «Jakten på kjærligheten».
– Det var pappa som plukket Markus ut av brevbunken med potensielle friere. Først under «speed-daten» i programmet fikk jeg vite hva trønderen hadde skrevet. Jeg kjente meg straks igjen, både i beskrivelsen av meg og hans egne interesser. Begge heier vi på Liverpool, liker å lage mat og gå på ski, ville bo på et småbruk og drar gjerne på rådyrjakt. Markus har til og med en kortbent «rådyrhund», «Origi», som jeg har blitt veldig glad i.
Rett etter at Camilla leste brevet, møtte hun Markus.
– Da tenkte jeg: «Der kommer´n!»
Da han så introduksjonsvideoen av henne i forkant av programmet, kjente han på det samme.
– Der er jenta mi!
De synes det er så lett å forstå hverandre.
– Vi har ennå ikke kranglet, vi prater sammen, sier han.
– Vi er så like at det nesten føles for godt til å være sant, sier hun.
«Jeg elsker deg»
Lille Hedvig er ventet 30. juli.
– Markus kommer til å bli en veldig god pappa, er Camilla sikker på.
– Han er tryggheten selv. Tvers igjennom snill.
På nytt triller tårene. Hun lener seg mot ham, han omfavner henne.
– Jeg skal gjøre mitt beste, lover han.
Han vil også være en pappa som finner på mye artig med barna.
– Du kommer til å bli en fantastisk mamma! sier han beundrende.
– Som pappa vil jeg vise barna hvor høyt mammaen deres er elsket. Jeg tar gjerne en svingom med henne på stuegulvet foran dem. Sving er nemlig vår dans, forteller han.
Apropos å elske, Camilla sa det først – «jeg elsker deg».
– Det er jeg stolt av, venninnene mine også, for sånn sett er jeg vanligvis reservert, forteller hun.
– Da hun sa det, holdt jeg på å svelge tunga, ler han.
Han erklærte det samme tilbake. 1. juli i fjor ble de kjærester.
– Pappa minner oss stadig på at det var han som plukket ut Markus, forteller Camilla lattermild.
– Både mamma og pappa sier de har fått «den perfekte svigersønnen».
Les også: Camilla: – På et tidspunkt merket jeg at noe manglet
Snart frieri
Nyforelskelsen gikk fort over i en trygg fase.
– Jeg lette etter feil med Markus, men fant ingen.
Når Norsk Ukeblad møter paret, har hun vært ti dager på jobb i Trondheim – uten ham.
– Jeg savnet henne helt fryktelig, betror han.
Hun begynner å gråte.
– Du og jeg er som to koalabjørner, sier Camilla.
– Vi trenger å slå armene rundt hverandre. Jeg føler meg så privilegert.
Oppholdet på hotellet i hovedstaden har gjort dem godt.
– Vi er flinke til å leve i nuet, synes han.
– Her har vi tasset rundt i badekåper, badet og tatt badstue og dresset oss opp til en deilig middag.
– Vi har også spilt sjakk – og jeg vant, påminner hun litt ertende.
Der er vi inne på et punkt hvor de er ulike: Markus liker å konkurrere og er ikke den beste taperen. Men ikke verre enn at de kan le av det.
– Han er også mer spontan enn meg. Jeg liker å planlegge. Vi er en sykt bra kombo.
Markus reiser for å kna skuldrene hennes.
– Det er typisk Markus, kommenterer Camilla.
– Jeg trenger ikke engang å be om massasje. Det kommer godt med som gravid, siden jeg sliter med «falsk isjias». Ellers er formen fin. Markus og jeg er begge glade i nærhet.
De er åpne om at det snart blir gifteringer.
– Vi har en plan om å få barna våre rimelig tett, men bryllupet bør bli når hverken Camilla er gravid eller ammer. Jeg vil jo ha med «mor selv» på festen, sier den dedikerte kjæresten.
Det kommende frieriet er ennå ikke planlagt.
– Jeg er så sikker på Camilla og meg at jeg kunne ha fridd her og nå, poengterer han.
– Det meste har skjedd i rasende fart med oss, men frieriet vil jeg ha tid til å planlegge. Det skal bli et minne vi kan hente frem når vi er gamle og grå. Enda et gyllent øyeblikk å dele med våre fremtidige barn og barnebarn.
