Brutal og brun
Mørk og brutal hevnthriller hvor gamle Michael Caine er dommer, jury og bøddel blant Londons ungdomskriminelle.
Harry Brown
Storbritannia 2009
Regi: Daniel Barber
Med: Michael Caine, Emily Mortimer, Iain Glen, Liam Cunningham, Jack O'Connell, David Bradley
Aldersgrense: 15 år (frarådes unge under 15 år)
Pensjonisten Harry Brown (Michael Caine) bor i en av Londons slitne trygdegårder. Rundt ham synes samfunnet å gå til hundene, mens dagene hans går med til å besøke sin døende kone på sykehuset og spille sjakk på puben med sin gamle venn Leonard.
Så sovner kona inn, og kort tid etter viser det seg at kompisen hadde god grunn til å frykte de lokale ungdomsgjengene. Møtt med beskjeden om at hans nære venn er myrdet, bestemmer den ferske enkemannen og forhenværende marinesoldaten Harry seg for å ta loven i egne, brutale hender og gi de skyldige sin rettmessige straff.
«Harry Brown» er med andre ord en klassisk vigilantefortelling, som ikke tilfører tradisjonen så mye nytt utover hovedkarakterens høye alder. Som strengt tatt heller ikke er så originalt, all den tid gode, gamle Clintern var der først med «Gran Torino». Men den mørke og brutale «Harry Brown» er uansett velfungerende innen sin sjanger, til tross for noen i overkant enkle manusløsninger.
De som først og fremst kjenner Michael Caine som butleren til Batman, vil nok bli overrasket over å se den britiske gentlemannen i en så slagkraftig rolle. For de som er kjent med hans fortid fra gangsterfilmer som «Get Carter» og «The Italian Job», er dette for så vidt gammelt nytt – men like fullt et gledelig gjensyn. Den aldrende skuespilleren kan fortsatt slå fra seg, også i overført betydning. For det mest imponerende ved denne filmen er hvordan hovedrolleinnehaver Caine klarer å gi en viss tyngde til en ellers ganske spinkel konstruksjon.
Navnet på tittelrollen er neppe tilfeldig. Dette kan nemlig beskrives som historien om Dirty Harry som pensjonist - en formulering som for så vidt også passet på den allerede nevnte «Gran Torino». Mindre tilsiktet er det muligens at man også kan hevde at moralen i «Harry Brown» egentlig er ganske så brun. For der vigilantefilmer som «Taxi Driver», «The Brave One» og den stadig nevnte «Gran Torino» ønsket å diskutere hvorvidt det er riktig å ta loven i egne hender, følger denne filmen isteden tradisjonen til «Death Wish»- og «Dirty Harry»-filmseriene. Som formidler en ganske tvilsom moral om at dommer, jury og bøddel gjerne må være en og samme person.
På et tidspunkt i filmen observerer gamle Harry opptøyer i Londons gater, og blir spurt om det minner om hans tid som soldat i Nord-irland. Svaret hans er at dette ikke er det samme, da folkene i Nord-Irland kjempet for en sak. Mens det han ser nå kun er underholdning for de involverte.
Spørsmålet som blir hengende i luften er om ikke denne filmen også bare er underholdning for de involverte, selv om den tar for seg en rimelig betent problematikk.