Brudgommen drept under vielsen
«Dere er kommet hit i dag med ønske om å bli viet til ektefeller», sier vigselsmannen. Noen minutter senere er brudgommen død.
(Romerikes Blad) Noen få mennesker er samlet i sorenskrivergården i Rælingen. Det er en torsdag i november 1943.
Bokbinderske Ellen Hansen og kjæresten hennes, ekstrabetjent Arne Aaneby, er bare 20 år unge. Hun er lyshåret og pen. På det som er ment å bli en gledens dag, er hun kledd i en grønn genser og et sort skjørt.
Sorenskriver Ole F. Harbek er på møte i Oslo, og det er fullmektigen, Arne Beck, som forretter vielsen. Rett før han skal til å spørre de unge om de vil ha hverandre til ektefelle, hører de sterk motordur og eksplosjoner fra antiluftskyts.
Arne Beck mener at han også hører detonasjoner fra bombenedslag.
DET ER krig i Norge. Fram til 1943 har Norge unngått masseangrep av allierte fly, men etter hvert blir noen strategiske mål aktuelle som bombemål.
Rømmer ned i kjelleren
16. november 1943 angriper amerikanske bombefly molybdengruvene i Knaben i Kvinesdal og tungtvannsfabrikken på Rjukan. Planen er også at amerikanerne skal angripe Kjeller, men flyplassen på Romerike slipper unna på grunn av tett skydekke. Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber. Etter å ha hvilt seg en dag reiser flygerne igjen fra sine baser i Sørøst-England.
Datoen er 18. november, og denne gangen når de målet: Kjeller. Derfra er det ikke langt til sorenskrivergården i Rælingen.
I SORENSKRIVERGÅRDEN rømmer folk ned i kjelleren, der det er ryddet et tilfluktsrom. Fra bygningens boligdel kommer Astrid Harbek, sorenskriverens kone, og hushjelpen. Bare Nielsen på kontoret rekker ikke ned i kjelleren før bombene slår ned omkring dem. I stedet kryper han innunder skrivebordet.
Fire bomber faller på hver sin side av huset.
Dagen før har dobbeltvinduene blitt satt inn for vinteren.
Nå blåses de inn så glassplintene regner omkring ham. Selv blir Nielsen slengt i veggen. Utover gulvet havner papirer som tar fyr når glør og gnister faller fra den veltede ovnen. Vannledningene går i stykker, men han får fylt en vannbøtte med det som står igjen i røret til springen, og slokker tilløpet til brann før han kommer seg ut for å sjekke hvordan det går med de andre.
I sjokk
I ETTERTID blir det sagt at brudeparet holder hverandre i hendene der nede i kjelleren.
Rett etter at de kommer inn i kjellerrommet, slår bombene ned. Grunnmuren blir trykket inn på to kanter, og store deler av muren faller innover gulvet. En av veggene slås inn av en bombe. En kontorfullmektig havner oppi stenrullen og skader det ene beinet, en annen blir blåst opp på ei hylle. De som fortsatt står på gulvet, sitter fast i steiner og murpuss. Kontoransatte Odd Tårneby kjenner at det renner blod nedover ansiktet.
Han har fått treverk i hodet og en lettere hjernerystelse. Han sitter fast i murstein og brokker av grunnmuren. Astrid Harbek har fått en smell over nesa, hun er i sjokk og merker det ikke selv, forteller hun i ettertid.
Bruden sitter fast, men kommer seg løs. Føttene er skadd. Hun har fått noen skrammer og blør, hun og.
Livløs arm
NIELSEN FRA kontoret hjelper Arne Bech med å få løs de siste.
En nabo er også med, og sammen får de folk ut av en åpning i muren.
Men brudgommen er borte. Det går kanskje 20 minutter før han blir funnet. Bech er i ferd med å fjerne noen murbiter for å få løs en av dem som sitter fast, da han får se en livløs arm. Han kjenner at den er kald. Arne Aaneby ligger begravet under deler av grunnmuren, og de forstår at han må være død.
Når de har reddet alle overlevende ut av den sammenraste kjelleren, kommer mannskap til og graver fram den omkomne. De lykkes etter en times tid.
Den dagen kjører vaktmesteren på Rud skole en gråtende brud hjem til familien i Nittedal.
I LØPET av 11 minutter denne formiddagen har de amerikanske flyene kvittet seg med sin dødbringende last.
De har sluppet 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og verkstedene som tyskerne benytter seg av på Kjeller. Bombene blir spredt over et stort område, og mange tyskere og amerikanere mister livet.
Tre nordmenn dør
I boligfeltet på Kjeller blir materialforvalter Hagen og kona hans drept mens de løper ut av huset for å søke ly i skogen. Og unge Ellen Hansen mister sin Arne.
KVART OVER tre kommer sorenskriver Ole F. Harbek hjem med første mulige tog. Snart er også en arkitekt på plass i Rælingen.
Hva sorenskriveren får se, er en hage med et stort krater, et hus der frossen leire har sprutet opp og falt ned gjennom taket. En av bombene har truffet steingrunn, og splinter har føket til alle kanter og tatt knekken på halve flaggstangen. Alle vinduer er borte. På gårdsplassen står komfyren. Den er flyttet ut fordi pipa er ødelagt.
Arbeidet med å sikre protokoller, verdisaker og stempelmerker er allerede i gang.
Det ildfaste hvelvet har falt sammen og sunket en meter eller halvannen. I ekspedisjonskontoret er gulvet fra andre etasje falt ned og henger skrått ned mot gulvet i kontoret. Møbler er smadret. Bestefarsklokken har vridd seg og ligger med urskiven opp og glasset knust. Møbler og skrivemaskiner er ødelagt, og glass fra vinduene ligger strødd i senger og på gulv.
Neste dag fortsetter opprydningen. De finner alle grunnbøker, pantebøker og domsprotokoller – unntatt den aller siste domsprotokoll for straffesaker. Noen andre dokumenter mangler. De er trolig havnet i kjelleren.
Gift eller enke?
FULLMEKTIG ARNE Bech skriver at «vigselsprotokollen er ikke undertegnet da vigselsseremonien blev avbrutt ved flyangrep på Kjeller, hvorunder en bombe slo ned ved sorenskrivergården og drepte brudgommen Arne Åneby. Vigselen var imidlertid før avbrytelsen så langt fremskreden at den må betraktes som fullført. Vigselsmannen hadde lest op vigselsformularen og skulde til å stille spørsmålene. Brudgommen hadde imidlertid da allerede erklært at han vilde ha Ellen Hansen til ektefelle, idet han høit og tydelig svarte ja efter formularens første setning: 'Dere er kommet hit idag med ønske om å bli viet til ektefeller'.»
Sorenskriver Ole Harbek sender en redegjørelse om hendelsen til Justisdepartementet.
Etter hendelsen oppstår det likevel tvil om Ellen Hansen nå var enke, eller om hun fortsatt var ugift.
Juridisk blir det klart at intensjonen om å gifte seg var til stede. Men Ellen selv forteller senere sine barn at de ikke rakk å bli gift. Hun og Arne hadde da heller ikke blitt stilt spørsmålene alle brudepar venter på.
ELLEN SLUTTER som bokbinderske i onkelens bedrift og får seg jobb som sentralborddame. Hun får seg også en ny kjæreste. De gifter seg i september etter at freden igjen har senket seg over landet, samme dag som han fyller 19.
Året etter får de den første av to døtre. Barna blir fortalt litt om det som skjedde noen år før de selv kom til verden.
Ekteskapet blir langt og godt.
– Mamma og pappa hadde godt humør, alltid. Her var det ingen sure miner, forteller eldstedatteren.
Hele familien blir boende i Nittedal.
Sommeren 2006 dør Ellen. Hun er da 83 år gammel. Tre måneder senere sovner også livsledsageren hennes inn.
I dag tar datteren hånd om sine foreldres siste hvilested. Like ved hviler Arne Aaneby. Hun steller hans grav også, slik hennes mor begynte med en gang for lenge siden.