Bromantisk nærkontakt av tredje grad
Simon Pegg og Nick Frost i nærkontakt med en ikke særlig fremmed livsform fra verdensrommet.
Paul - USA 2011. Regi: Greg Mottola. Med: Simon Pegg, Nick Frost, Seth Rogen, Jane Lynch, Kristen Wiig, Jason Bateman, Sigourney Weaver, Bill Hader, Jeffrey Tambor, Blythe Danner, David Koechner, John Carroll Lynch
Aldersgrense: 11 år
De britiske moromennene Nick Frost og Simon Pegg har tidligere samarbeidet om fulltrefferne Shaun of the Dead og Hot Fuzz. I Paul står de igjen for både manus og hovedroller, men denne gang har de byttet ut landsmannen Edward Wright i registolen til fordel for Superbad-regissør Greg Mottola. Sikkert ikke uavhengig av dette har de også fått med seg amerikanske artigfolk som Seth Rogen, Jason Bateman, Kristen Wiig og Bill Hader foran kamera.
Britene Graeme og Clive (Frost og Pegg) er på USA-ferie i en skranglete bobil, som etter planen skal ta dem til nerdemessa Comic-Con og deretter til en rekke UFO-relaterte severdigheter. De to sci fi-entusiastene får imidlertid en sterkere grad av nærkontakt med utenomjordiske enn de turte håpe på, i det de bokstavelig talt støter på Paul: Et romvesen som kræsjlandet på jorda for 60 år siden, og som siden har vært holdt fanget på en forskningsbase han nå har rømt fra. Derfor insisterer han på at de tar ham med og holder ham skjult for de svartkledde agentene som følger etter ham.
Den dataanimerte lille grønne mannen med stemmen til Seth Rogen er imidlertid ikke mer av en fremmed livsform enn at han minner om mange slackere Rogen har gestaltet tidligere, kjederøykende, øldrikkende og underlivsfiksert som han er. Like fullt snur hans blotte eksistens hele tilværelsen på hodet for Ruth, en kristenfundamentalist som også blir med på ferden. Hun innser nemlig at hun like gjerne kan bytte ut kreasjonisme med nihilisme, etter å ha møtt dette levende motbeviset på at alt hun hittil har trodd på.
Denne road movie-komedien mikser to av tidens mest populære filmtrender, nærmere bestemt bromantikk og besøk fra verdensrommet. For der Shaun of the Dead harselerte med horrorsjangeren og Hot Fuzz med politiaction, er det science fiction som skal få gjennomgå her, innenfor rammene av en ganske sjarmerende kompiskomedie. For å få til dette siste, virker det unektelig som en god idé at Frost og Pegg har alliert seg med folk som ofte assosieres med Judd Apatow.
Paul er da definitivt også blitt en severdig komedie, selv om den ikke helt lever opp til sitt potensial. Ikke overraskende er den proppfull av referanser til allverdens sci-fi-kultur, men taler heldigvis til flere enn nerdemenigheten. En av filmens styrker er at humoren i stor grad baserer seg på karakterenes sårbarhet og mindreverdighetskomplekser. Om enn uten at historien i seg selv er spesielt kompleks. Innimellom går nemlig bobilturen litt på tomgang. Jeg tok meg dessuten i å savne Edgar Wrights heftige regigrep, til tross for at jeg ble skuffet over hans Scott Pilgrim Vs. The World.
Med Paul tar Frost og Pegg oss med på en fornøyelig reise, som dessverre blir litt for slapp og formelpreget til å kunne måle seg med Shaun of the Dead, Hot Fuzz eller Superbad i friskhet og originalitet.