Britisk humor på sitt beste

The Trip to Italy
Italia/Storbritannia 2014
Regi: Michael Winterbottom
Med: Steve Coogan, Rob Brydon, Rosie Fellner, Claire Keelan, Marta Barrio, Timothy Leach
Aldersgrense: Tillatt for alle (egnethet: voksen)

En film om to middelaldrende menn som prater kontinuerlig mens de hovedsakelig sitter i bil eller på restaurant, høres i utgangspunktet kanskje ikke spesielt innbydende ut. Men alle som kjenner ”The Trip” fra 2010, hvor de britiske komikerne og skuespillerne Steve Coogan og Rob Brydon dro på tur i Nord-England for å skrive en artikkelserie om sine restaurantbesøk der, vil vite bedre.

I denne oppfølgeren får de to gentlemennene et tilsvarende oppdrag i Italia, slik tittelen røper. Og med det er det duket for nye midtlivskriser, humoristiske betraktninger og rivaliseringer dem imellom om hvem som leverer de beste imitasjonene av folk som Michael Caine, Al Pacino, Woody Allen, Hugh Grant, Marlon Brando og Clint Eastwood, samt både Christian Bale og Tom Hardys uforståelige replikker i ”The Dark Knight Rises”. Dette er metahumor på høyt nivå, og mest av alt skikkelig morsomt – men samtidig med en kledelig, melankolsk undertone.

Igjen er regien ved den eklektiske Michael Winterbottom, som først førte de fiksjonaliserte utgavene av Coogan og Brydon sammen i ”Den nakne sannheten om Tristram Shandy, Gentleman”. Til tross for at omgivelsene naturligvis er ulike, gir han ”The Trip to Italia” det samme enkle, men smakfulle uttrykket som da han satt i registolen på den forrige reisen. Som en god kokk vet Winterbottom at det beste ikke alltid er det mest kompliserte, og den løse, improviserte formen gjør at man ikke nødvendigvis krever at alle bihistorier må få sin fulle forløsning.

Mye er med andre ord uforandret siden sist, og godt er det. Tonen de to hovedpersonene imellom er imidlertid noe mer kameratslig etter den uunngåelige forbrødringen de gjennomgikk på forrige tur. Denne gang er det dessuten småbarnsfaren Brydon som skal fristes både til roller i Hollywood og til å skritte utenfor ekteskapets trygge, men satte rammer, og dermed vise seg fra en noe mindre spiselig side. Mens Coogan noe famlende prøver å tilnærme seg sin tenåringssønn, som etter hvert skal bli med de ikke lenger unge gutta på tur.

I og med at Coogan og Brydon spiller seg selv i nokså karikerte og ikke utpreget sympatiske utgaver, kan det være fristende å trekke paralleller til ”Curb Your Enthusiasm” og dens disipler ”Klovn” og ”Helt perfekt”. Videre kan den semidokumentariske tilnærmingen og erkebritiske humoren føre tankene til serier som ”The Office” og ”Derek” (selv om vi riktignok aldri serveres intervjusekvenser, som ville føltes både unaturlig og overflødig her).

Ikke desto mindre står både ”The Trip” og denne oppfølgeren meget støtt på egne ben som noe ganske annet enn alle de nevnte, med sin noe ærligere og sårere tone – og som noe av det aller ypperste som har kommet av humor fra de britiske øyer (samt Italia) de siste årene.

I likhet med forgjengeren er ”The Trip to Italia” en seks episoders tv-serie, som lanseres parallelt i en kortere kinofilmversjon. Man kan argumentere for at det sistnevnte strengt tatt ikke er fullstendig nødvendig, all den tid mange vil ha lyst til å få med seg materialet som er utelatt for å tilpasses spillefilmlengde. Like fullt fungerer dette utmerket som kinofilm, så da er det i grunn bare å forsyne seg. Velbekomme!