Bravo for Eastwood
Clint Eastwood tar frem japanernes side av sin forrige film «Flags of Our Fathers» på en enda bedre måte.
Brev fra Iwo Jima - Letters from Iwo Jima (USA 2006) Regi: Clint Eastwood. Med Ken Watanabe, Kazunari Ninomiya, Shido Nakamura.
Aldersgrense 15 år
I utgangspunktet er Clint Eastwoods «Flags of our Fathers» og «Letters from Iwo Jima» tvilling-filmer. Den ene handler om et mye omtalt og viktig slag for amerikanerne under den annen verdenskrig. Mens den nå premiereklare «Iwo Jima» er samme slag sett fra japanernes side. Et slag som ikke er nevnt i japanske historiebøker.
Mens «Flags» var helt sett fra amerikanernes side, er «Iwo Jima» sett totalt fra japansk hold og alt foregår på japansk.
Les anmeldelsen av«Flags of Our Fathers»
Dermed blir «Brev fra Iwo Jima» et fascinerende innblikk i historien. Samtidig er den vel den første amerikanske film som viser japanske soldater som mennesker med sin æresfølelse, og individer.
Historien sees gjennom øynene til den unge bakeren Saigo som på ingen måte ser noen stor ære i å dø for fedrelandet når det skal gjøres på en så lusebefengt og underbemannet måte. Men den sees også gjennom general Kuribayashis (Ken Watanabe fra «Den siste samurai») øyne, en klok leder med god kjennskap til USA og med nederlaget i øynene.
Tittelen stammer fra noen brev som blir begravet for ettertiden i hulene japanerne kjempet fra.
Som regissør har Clint Eastwood vist at han er mer enn en dirty harry og mer enn en kar fra spaghetti westerns. I motsetning til sine rollefigurer er regissøren Eastwood en langt mer reflektert mann som i flere av sine filmer har problematisert forholdet mellom rett og galt, skyld og uskyld og vold og tilgivelse
Her virker det som om han også har lyttet klokt til sine rådgivere og researchere i å portrettere den japanske kulturen på et direkte, men respektfullt vis.
Foto er superb, skuespillerprestasjonene likeså - og Eastwood lar scenene spille ut i all sitt drama eller grusomhet, avhengig av øynene som ser.
«Flags of Our Fathers» var en litt bitter film om krigens meningsløshet og propagandaapparat. Denne nye filmen er en historie om fortielse, meningsløshet og tross alt tapperhet. Begge filmene beretter noe dypt og meningsbærende om hva krig er - og at de store ordene alltid uttales av dem som ikke står i slagets midte.
DVD:
En DVD til terningkast seks
Dette er slaget om Iwo Jima sett fra japanernes side. Filmen er derfor en slags tvilling til overstående, men dette er to helt ulike filmer. Mens «Flags of Our Fathers» hopper mellom USA og krigshelvetet på den japanske øya, foregår alt i «Iwo Jima» på øya og spesielt i hulene der japanerne gravde seg ned for å holde ut i 35 dager. Det er svært interessant å se de to filmene etter hverandre. Og musikken er balsam for ørene, det samme kan ikke sies om handlingen for øynene.
Ekstramateriale:
Bakomfilmer: Dokumentar om prosessen bak filmingen. De seks virkelige personene og skuespillerne som spiller dem.
Annet: Verdenspremieren i Tokyo og pressekonferansen fra Tokyo.