- Brasilianske jenter i bikini er overvurdert

TOPPIDRETTSSENTERET/(Side2):Iver Horrem om brasilianske jenter, kjærlighetslivet og det han har mistet på vei mot toppen.

Iver Horrem forholder seg rolig når en gruppe bevæpnede brasilianere retter sine pistoler mot han. Det er natt i Rio de Janeiro og Horrem, sammen med blant andre volleyballkompisen Jan Kvalheim, er på vei hjem til boligen han disponerer i det som, med sine drøyt 6,3 millioner innbyggere, regnes som Sør-Amerikas tredje største by.

- Jeg husker at jeg tenkte at forhåpentligvis er de ikke dopet nok til å gjøre noe faen, sier Horrem, til Side2.

Hendelsen han beskriver fant sted i 2003 og enden på visa ble at han og kompisene overleverte det de hadde av kontanter, før de hevet hendene over hodet og så skurkene forsvinne inn i mørket.

- Jeg føler meg mye tryggere når jeg er ute og går midt på natten i Rio, enn når jeg er ute midt på natten i Oslo. I Rio klarer jeg å se hvem som eventuelt kan angripe meg, mens jeg i Oslo ikke har peiling på hvem som kan gjøre noe slikt. Jeg føler meg trygg i Rio, sier Horrem, men understreker samtidig at man, som i enhver storby, må ta visse forholdsregler og vite hvilke områder man kan og ikke kan ferdes trygt i.

- Det er drittkjedelige folk
Som vertsby for fotball-VM sommeren 2014 har det blitt sådd mye tvil om hvor vidt sikkerheten i sambabyen er god nok. Så sent som i april i år ble to fotballfans skutt og drept på vei til VM-arenaen i Castelao, men Horrem mener at slike tragedier kan skje hvor som helst.

- Uansett hvor man arrangerer store mesterskap så vil det skje ting. Om du hadde arrangert noe stort i Norge så ville det skjedd ting her også. Det skjer lovbrudd på Grønland på natten, og da kan man ikke forvente at ting ikke kommer til å skje i et land som Brasil med over 200 millioner innbyggere.

Mer eller mindre uavbrutt har Horrem tilbrakt fire måneder hvert år, siden 1999, i det som omtales som den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Underveis har han lært seg språket, knyttet mange og langvarige vennskapsbånd samt fått et ønske om å gi noe tilbake til landet han omtaler som sin hjemmebane.

- De fattigste i Brasil er de jeg kommer best overens med, blant annet fordi de både har humor og ironi. De rike brasilianerne er veldig opptatt av å spille et spill der de viser at de er rike og har masse penger. Det er drittkjedelige folk, som sparker nedover for å heve seg over andre. Det er ikke slike folk man har lyst til å henge rundt, sier Horrem, som i fjor meddelte at han ønsker å sette i gang et sosialprosjekt med det formål å skolere brasiliansk ungdom i idrett og språk.

- Alt er på plass, men vi mangler midler til å finansiere det. Det er mange norske selskap som er interesserte, men det er stor forskjell på å være interessert og å gi pengene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg har ikke noe å klage over økonomisk
Selv medgir Horrem at han har blitt rik på å drive med idretten sin. Rik på opplevelser.

- Jeg har hatt et rikt liv med mange opplevelser. Og så har jeg alltid hatt nok til det jeg trenger. Vi tjener ikke like mye som fotballproffene, men vi tjener nok til å kunne lever av det - og det gjør oss privilegerte, sier toppidrettsutøveren, som boltrer seg på en 150 kvm stor leilighet i Vika midt i Oslo.

- Jeg har ikke noe å klage over økonomisk, smiler proffen.

Den luksuriøse leiligheten deler Horrem med sin kjæreste gjennom drøye to år, Iselin Leren. Med mange reisedøgn, og en tilværelse som dyrker egoisme og selvsentrering kan det til tider kan være en utfordring å få kjærlighetslivet til å fungere. Noe Horrem ikke legger skjul på.

- En bakside med å være toppidrettsutøver er at man blir veldig egoistisk. Jeg tenker ekstremt mye på meg selv og hva som er viktig for meg akkurat nå og fremover, og det er klart at det ikke er et veldig godt utgangspunkt for et forhold. Mange av prioriteringene skjer ubevisst, for det er ikke slik at jeg tenker at jeg skal være egen og primitiv, det er mer slik at jeg tar det helt for gitt.

- Hvordan får dere forholdet til å fungere?

- Kanskje fordi det er en viss forståelse for at sånn er det. Brenner du veldig for noe er det ufortjent og hele tiden måtte velge bort noe, istedenfor å prøve å få ting til å fungere sammen. Det er helt sikkert grunnen til at vi har lyktes så langt – fordi hun har forståelse for at det her er viktig for meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Norske jenter er desidert penest
Forståelse må hun også ha for at fremmede kvinner oppsøker den 190 centimeter høye strandvolleyballspilleren, via for eksempel Facebook. Antallet såkalte kjærlighetsbrev har derimot blitt langt færre etter at han endret sivilstatus, men fortsatt skriver fans at de synes han er kjekk og at de har lyst til å treffe han.

- Det er en del av det å drive med en idrett og etter hvert blir kjent. Det er en verden du blir eksponert for. Det er klart at det er ingen som liker det når den du er sammen med får fristelser fra det motsatte kjønn, uansett om du er idrettsutøver eller bare en pen jente, sier Horrem, som medgir at det krever sitt å være i et forhold med en idrettsutøver av hans kaliber.

- Jeg tror du må være trygg på deg selv, og ha en viss «street smartness» i forhold til å forstå at ting ikke er mer komplisert enn de er. Jeg er egentlig en ganske enkel gutt som er rett fram med det jeg sier. Er man trygg på seg selv så mister man kanskje ikke selvtilliten fordi man ikke får den responsen man ønsker, men det er helt sikkert ikke enkelt, sier Horrem, som avviser at han lar seg friste av brasilianske skjønnheter når han oppholder seg i Rio.

- For det første så er brasilianske jenter i bikini overvurdert. Norske jenter er desidert penest. Sånt sett bør sjalusi være et større problem i Norge enn i utlandet. For det er en myte at brasilianske jenter er så fine. Folk tror det ikke, men jeg har vært i Brasil siden 1999 og kan bekrefte det.

- Jeg får koblet av med musikken
Til tross for dette er det brasilianske skjønnheter som danser på Horrems musikkvideo til låten «Come to the beach». En låt han ga ut i 2006.

- Musikk er noe som har interessert meg siden jeg var veldig ung. Jeg får virkelig koblet av med musikken og det er et friområde for meg. Om det blir noe mer seriøst eller ikke vet det jeg ikke, jeg vet bare at jeg synes det er veldig moro å drive på med det.

SE VIDEOEN HER:(Artikkelen fortsetter under klippet)

- Ikke så veldig redd for å ta av meg klærne
Men foreløpig er det volleyballen som opptar Horrem mest. Da Side2 møter han på toppidrettssenteret denne regntunge formiddagen i april, er han i gang med dagens tredje treningsøkt. Han forbereder seg til en Kina-tur, hvor han kan spille skjorteløs på en strand, med betydelig mer behagelige temperaturer enn her hjemme.

- Fokuset på kropp er en del av pakken i sandvolleyball. Jeg er ikke så veldig redd for å ta av meg klærne. Du er på stranda og da er det veldig naturlig å spille i bar overkropp. Det er det mest praktiske og det er egentlig ikke noe vi som driver med idretten selv tenker over eller har fokus på.

I fjor ble det allikevel slutt på bikiniforbudet som hadde mer eller mindre tvunget kvinnelige sandvolleyballspillere til å kle seg i de små plaggene under offisielle kamper. Protester, både her hjemme i Norge, og ellers om at sportens kvinner ble fremstilt som sexobjekter førte til en lovendring - som ingen av toppidrettsutøverne selv ser ut til å dra nytte av.

- Hvis du ser ei som løper 100 meter i burka så tenke man jo ikke at det er naturlig? Det er det samme med sandvolleyball. Om noen skal spille i burka så ser det veldig spesielt ut - det er verken naturlig eller praktisk, sier Horrem, som benytter anledningen til å understreke at religion og idrett ikke hører sammen.

- Religion hører ikke hjemme på idrettsbanen. Om det er ett sted som bør være fri for alle religionsspørsmål så er det idrettsbanen. Der handler det om å være sterkest, raskest og best.

Han medgir imidlertid at den sparsommelige bekledningen, gir økt interesse for idretten han driver med.

- Ja, men det bør det jo gjøre. Det er en sexy sport, og det må vi ta med som noe positivt. At utøverne er godt trente og kan stå for det er jo bare bra. Det er ikke noe vi skal skjemmes over.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Liker ikke å se menn kline
Og å skjemmes virker det som om Horrem sjelden gjør. Selv ikke mediestormen som kom i kjølvannet av hans uttalelse om at han synes det er ekkelt å se homofile kline har skremt Horrem fra å benytte seg av ytringsfriheten.

- Vi må passe oss for at vi ikke blir et sånt samfunn hvor vi kun tørr å si ting når vi sitter innenfor huset fire vegger. At det ikke blir sånn at med en gang man kritiserer noen som er mørkhudet så er du rasist, og med en gang du sier noe med homofile så er du et steinaldermenneske eller gammeldags. Da får vi et mye mer lukket samfunn enn vi ønsker å ha.

Han medgir også at han fortsatt står for det han sa i 2010.

- Jeg står for det jeg sa; at jeg generelt ikke liker å se menn kline, hetrofile eller homofile. Og at jeg faktisk ikke har noe imot de homofile. Det er min mening. Med en gang jeg ikke har lov til å si det, eller får masse tyn for den type meldinger, så kommer vi bare til å bli et mer lukket samfunn.

- Jeg har måttet ofret mye
Selv har Horrem levd et tilsynelatende godt liv, så langt. Som guttunge var han svært opptatt av sport og idrett, og foruten noen guttestreker her og der, som da han og kompisene lagde stinkbomber som de dekorerte en av lærernes bolig med, benyttet han størsteparten av tiden sin på sportslige utendørsaktiviteter.

Med en familie som var sterkt involvert i volleyballmiljøet, fikk Horrem inn ballinteressen med teskje. Allerede som 16-åring flyttet han fra Aukra til Kristiansund for å satse på sporten han i dag har gjort suksess med.

Men det har kostet.

- Jeg har måttet ofre mye. Det er masse ting jeg heller skulle gjort enn akkurat reist, trent og holdt på så mye som jeg gjør. Men det må til om man vil bli god. Man må innse at det er mange ting man rett og slett ikke kan gjøre; som det å spise det man vil, drikke det man vil og feste når man vil.

Horrem medgir at dette byr på utfordringer.

- Til tider kan det være vanskelig, men man komme inn i et miljø hvor det er veldig vanlig og de du henger med har det ofte på samme måte. Om jeg hadde drevet med en individuell idrett så hadde det kanskje vært tøffere å skulle ta de valgene, sier Horrem, som har mistet noen venner på veien mot suksess.

- Det mest verdifulle jeg har mistet er egentlig tid til å gjøre det jeg har mest lyst til. Om jeg skulle tenke på all den tiden jeg har kastet bort på fly, refsing og forsinkelser så hadde jeg blitt gal.

Den tapte tiden har også skapt noen ringvirkninger.

- Det er masse venner som jeg har mistet kontakten med fordi jeg ikke har hatt tid eller mulighet til å pleie forholdet. Jeg har noen kompiser som er veldig nær, og det er dem jeg prioriterer å bruke tiden min på. Skulle jeg forsøkt å prioritere alle så hadde jeg nok endt opp uten venner. Men sånn er det sikkert for veldig mange.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Mine egne barn
Men livet til, den nå 36 år gamle sandvolleyballspilleren, vil ikke alltid fortone seg slik. Hans siste Olympiske deltagelse blir i Rio de Janeiro i 2016 og bare t tiden vil vise hva det neste kapitelet i boken om Horrems liv vil hete.

- Familie og barn kanskje?

- Jeg tenker at det begynner å bli på tide. I forhold til alderen min og hvordan et A4-menneske lever så begynner det å bli på tide. Men jeg har aldri vært et A4-menneske og jeg kommer aldri til å bli ett. Men jeg er sikker på at jeg en dag kommer til å få mine egne barn.

Iver Horrem ser du på «71º Nord» på TVNorge mandager kl. 20:30.