Botaniske grøss

The Ruins - USA 2008. Regi: Carter Smith. Med: Jena Malone, Jonathan Tucker, Laura Ramsey, Shawn Ashmore, Joe Anderson

Aldersgrense: 15 år

To unge og pene amerikanske par er på bade- og festeferie i Mexico. Her treffer de en kjekk og grei tysker, som overtaler dem til å bli med inn i jungelen for å sjekke ut noen gamle Maya-ruiner. At stedet ikke en gang står på kartet, at tyskerens bror ikke returnerte derfra, at de innfødte advarer sterkt mot å dra dit, samt filmens sjanger og tittel, burde vel få en og annen varsellampe til å blinke, men våre hovedpersoner vandrer likevel på i vei med freidig eventyrlyst.

Så langt, alt helt greit. Filmens innledning er ikke akkurat noen oppvisning i nyansert karaktertegning, men lar oss bli nok kjent med de unge til at vi kunne ha brydd oss om hvordan dette kommer til å gå.

Men når det viser seg at horroren som venter i ruinene er av botanisk art, så blir det hele for dumt. De gamle steinene huser nemlig noen svært dataanimerte, kjøttetende slyngplanter, som mest av alt føles som dårlige unnskyldninger for å vise tygging av og skjæring i menneskekropp. Og teit blir teitere når det viser seg at de også innehar evnen til å mime lyder. En slags kannibalpapegøyekvelerslangeplanter, altså.

Dette er angivelig basert på en svært skummel bok. Som film fungerer det imidlertid ikke særlig godt. Jeg er helt for gørr i grøssere, men «The Ruins» hadde vært langt bedre tjent med å fokusere på frykten og utmattelsen til hovedpersonene, framfor hele tiden å gå for blod og spesialeffekter. Filmen blir rett og slett ganske kjedelig i lengden, som forøvrig ikke er spesielt lang, men helt gjennomsnittlige 90 minutter.

Filmen er på sitt beste og mest intense når en av hovedpersonene får panikk og begynner å gå løs på seg selv med kniv. Ikke på grunn av scenens brutalitet, men fordi filmskaperne for en gangs skyld våger å dvele litt ved karakterenes psyke. For de mest skremmende bildene er gjerne de vi danner oss mentalt, ikke de som er skapt digitalt.