Bortgjemt i «voldtekstbyen»

- Henne vil jeg ha!

Phillip Garrido får plutselig øye på en blond skolejente som spaserer gjennom South Lake Tahoe. Den voldtektsdømte førtiåringen er sjarmert av det lekende smilet hennes, det lange, flagrende håret.

Han bestemmer seg for å følge etter i bilen sin. Før eller siden må venneflokken som omgir henne nå, dra hver til sitt. Det er jo skoleslutt og middagen venter.

– Hun skal jeg ha, snerrer Garrido igjen til kona Nancy i baksetet.

– Hun er så søt. Men pokker ta de andre barna. La oss dra tilbake senere og ta henne.

Garrido er på «barneshopping»-tur i det naturskjønne distriktet nordøst for San Francisco. Han har reist langt hjemmefra, nesten 300 kilometer, for å fullføre sin perverse idé.

Det er 9. juni 1991, og det store marerittet kryper innpå en lokal familie. Morgenen etter kretser ekteparet Garrido rundt i de samme kvartalene. De vet hvor den purunge, vakre blondinen bor. Det nærmer seg skolestart. Hun bør komme nå.

Jaycee Lee Dugard kommer smilende ut av huset, gir stefaren Carl Probyn, som står ved garasjen, en god klem og spaserer rolig nedover mot en bussholdeplass rett nedi gata. Plutselig stopper en bil foran 11-åringen og sperrer veien for henne. Stefaren ser opptrinnet, og tror umiddelbart at det dreier seg om en spøk.

Men en bildør åpnes brått og to kvinnehender kommer til syne. De tar tak i Jaycee og drar henne inn i bilen, som spinner av gårde. En vantro Carl Probyn rekker likevel å merke seg signalementet av bilen og kvinnen. Lite aner han at han skal bli politiets hovedmistenkte helt til saken oppklares – 18 år senere.

Sløve myndigheter

Jaycee kan heller ikke ane noe om sin videre skjebne, der hun hysterisk blir kjørt hurtig av gårde.

Etter noen timer på veien dyttes hun inn i et lavt, firkantet hus bak noen gjerder. Hun er kommet til Antioch, en av delstaten Californias eldste byer, bare 60 kilometer fra San Francisco. Men lenger unna storbyens glamour enn det denne støvete byen representerer, går det ikke an å komme.

For en pedofil middelaldrende mann med flere seksualforbrytelser bak seg – som snart skulle bli den viktigste personen i den kidnappede skolejentas liv – er hele fylket Contra Costa et paradis. Her hadde Phillip Garrido likesinnede på nesten hvert gatehjørne. I Antioch ses sjelden en politibil, og området preges ellers av lave boligpriser og lite nysgjerrige naboer.

Selv hans nærmeste naboer forholdt seg passive, selv om de visste at han var dømt for kidnapping og voldtekt, og at han sto i Californias offentlige register over sexforbrytere. De kalte ham riktignok ”Ekle Phil”. Ikke bare fordi han hadde gjort noe grusomt, men også fordi han var gjennomgående ekkel.

Han sto foran huset sitt og holdt religiøse enetaler, og han brøt ut i religiøs operasang. Hvis naboene gikk online, kunne de også finne bloggen hans. Her hevdet Phil at han kunne snakke englespråk og kommuniserte med Gud gjennom en egenbygd lydforsterker.

Gjennom alle årene ringte bare én nabo til politiet. Det var i 2006, og det var kjæresten til en av naboene. Hun snappet opp gjennom gatesladder at Garrido var en dømt sexforbryter og bemerket at mannen hadde jenter boende i sin bakhage. Tilsynelatende i telt. Sheriffkontoret sendte en medarbeider til stedet. Han fortalte Garrido at det var en lokal lovovertredelse å ha folk boende i telt. Og mer skjedde ikke. Det offentlige tilsynet var mangelfullt og overfladisk. Selv FBIagentene som en gang banket på døra hans, gadd ikke å sjekke bakhagene hans.

Begynte å ta sjanser

Da Phillip bortførte Jaycee, hadde det gått bare tre år siden han slapp ut av fengsel på prøve.

I 1976, full av knark, kidnappet han en 25-årig kvinne i Reno og voldtok henne brutalt i en garasje. Han ble imidlertid oppdaget av en politibetjent og senere dømt til 50 års fengsel.

Men allerede fire år tidligere, som gift 21-åring, ble han anklaget for å ha bedøvet en 14-årig pike og slept henne inn på et hotell. Her ble hun voldtatt igjen og igjen. Saken kom aldri for retten fordi jenta ikke ønsket å vitne. I denne perioden ”blåste” Garrido hjernen sin med en ustyrlig bruk av LSD, marihuana og kokain.

Hans første kone stakk i 1973 nettopp på grunn av narkotikamisbruket hans. Som igjen førte til pervers atferd. I Walnut Avenue, der ekteparet Garrido bodde sammen med gubbens gamle mor, fortsatte Phillip sine forrykte lyster med Jaycee som offer. Den stakkars jenta ble voldtatt gang på gang, ofte med kona Nancy som deltaker. I 1994 – 14 år gammel – fødte Jaycee en datter. Fire år senere nedkom hun med datter nummer to. Livet gikk sin gang i en hemmelig bakgård, skjult bak presenning, høye gjerder og søppelspann.

To telt, to boder, en dusj og et uthus var fasilitetene jentene måtte ta til takke med. Den ene boden var lydtett og kunne bare åpnes fra utsiden. Jaycees døtre fikk aldri gå på skole eller til legen. Jaycee fikk etter hvert jobbe som kundebehandler i familiebedriften til sin kidnapper, et trykkeri. Mange av kundene husker henne som ”profesjonell, høflig og imøtekommende”. Hun hadde altså mange muligheter til å rømme. Men som man har sett i flere kidnappingssaker som varer i mange år, knyttes det et bånd mellom gjerningsmann og offer.

Hvis Phillip Garrido ikke hadde funnet Gud, hadde ikke loven funnet ham. Besatt av religion begynte han å ta ekstraordinære sjanser. Han tok med Jaycee og hennes to barn rundt til offentlige steder hvor han gapte ut til forskremte forbipasserende om statens tankekontroll og behovet for å ”ære Skaperen”.

Hvem var jentene?

I slutten av august begynte avsløringen av den dystre hemmeligheten i Walnut Avenue.

Da gikk Garrido rundt på universitetet i Berkeley og delte ut religiøse løpesedler sammen med to jenter på 15 og 11 år. Etter hvert kom han på kontoret til Lisa Campbell som jobber ved universitetets politistasjon. Campbell reagerte på at jentene virket så kuet og dystre.

Garrido fortalte at han ønsket å holde et møte i menigheten ”Guds vilje”, som skulle dreie seg om en forbindelse mellom schizofreni og FBI. Campbell spilte imøtekommende og ba Garrido komme tilbake neste dag for formelt å søke om lov til å avholde møtet. Dagen etter var politikollega Ally Jacobs også til stede. I mellomtiden hadde de kjørt en bakgrunnssjekk på Garrido.

Samtaler med jentene gjorde dem enda mer bekymret, og de ringte til mannens tilsynsoffiser. Som ba Garrido møte på hans kontor dagen etter. Garrido stilte opp med døtre, kone og Jaycee Dugard, som hadde vært forsvunnet i 18 år. Ekteparet Garrido ble arrestert på stedet.

Jaycee, nå 29 år, ble gjenforent med sin mor. Og stefaren Carl Probyn kunne endelig puste lettet ut, selv om tragedien ødela ekteskapet. Tilbake hviler en stor tragedie over Walnut Avenue. Hvorfor gjorde ikke naboene mer? De visste at noe var forferdelig galt.

Det spørsmålet kan komme til å ri USA som en mare akkurat som Kitty Genovese-saken i 1964. 28-årige Genovese ble stukket i hjel på åpen gate i New York. 38 mennesker bevitnet mordet uten å ringe til politiet. Det førte til en selvransakelse der amerikanerne diskuterte fremmedgjøring i det moderne samfunnet og psykologiske mekanismer som fører til ansvarsfraskrivelse. Genovese-syndromet er nå et amerikansk begrep. Antioch- syndromet kan bli det samme.

Dømt Kompetent for rettsak i 2011

Rettssaken har vært på vent mens psykiatere og jurister kjempet over Phillip Garridos mentale tilstand. Men 3. februar 2011 ble Garridos og hans kone Nancy, endelige kompetente til å bli stilt for retten.

Basert på rapporter fra psykiatere og deres vurderinger.

Jaycee Lee Dugard ble tildelt 20 millioner dollar fra staten California i fjor. Familien fikk medhold i deres påstand om at Phillip Garrido var dårlig overvåket mens han var på prøveløslatelse for en tidligere kidnapping og voldtekt.