Bonds åleglatte bror
Pierce Brosnan gjør en vidunderlig rolle som en halvpsykotisk, åleglatt leiemorder som trygt kan beskrives som James Bonds totale motsats.
Matador – USA 2006. Regi: Richard Shepard. Med Pierce Brosnan, Greg Kinnear, Hope Davis, Philip Baker Hall
Aldersgrense 15 år
At Pierce Brosnan har ristet av seg rollen som James Bond, vises ettertrykkelig I denne filmen der han verken er hot eller nobel drapsmann – men rett og slett en ganske slesk kar med hang til å drepe og et visst undertrykt behov for å bli elsket.
En ting er sikkert: Bond ville aldri gått i underbuksa gjennom en hotellresepsjon med så høy sigarføring som leiemorder Julian Barnes gjør i «Matador».
Brosnan er leiemorder på overtid som i 22 år har gjort sin jobb til punkt og prikke. Privat fungerer han imidlertid ikke så bra, og da han tilfeldigvis møter den noe mistrøstige forretningsmannen Danny (Greg Kinnear) i en hotellbar i Mexico, bestemmer han seg for å adoptere ham.
På en bisarr måte blir Danny Barnes ledestjerne i et vittig spill båret frem av Brosnan og Kinnear selv.
Danny viser Barnes et menneske av kjøtt og blod, og dermed går det jo enda verre med leiemorder-geskjeften.
«Matador» begynner stilsikkert og fint, og du skratter riktig godt av Brosnan som er i storslag som åleglatt mann blottet for moral, men litt over halvveis begynner filmen å gå på tomgang, og man kan ane hva man har i vente.
Inntil da har den tilbudt den fornøyde seer både en og annen ny vri – et tilbud vi gjerne skulle sett var like godt helt til siste slutt.