Bohemen og flyktningen

Le Havre - Finland/Frankrike 2011. Regi: Aki Kaurismäki. Med: André Wilms, Kati Outinen, Jean-Pierre Darroussin, Blondin Miguel, Elina Salo, Evelyne Didi, Quoc-Dung Nguyen

Aldersgrense: Tillatt for alle

Jeg er havren, jeg har bjeller på, heter det i sangen. Det har imidlertid fint lite med denne filmen å gjøre. Le Havre er nemlig en by i Normandie, hvor handlingen utspiller seg. Her bor Marcel Marx, en forsoffen gammel bohem som tjener til livets opphold som skopusser. En dag støter han på Idrissa, en illegal flyktning fra Afrika som forsøker å komme seg til sine slektinger i London. Marcel forbarmer seg over den unge gutten og gir ham mat og husly, og forsøker å skaffe penger til reisen videre.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Men den erfarne politietterforskeren Monet er på sporet av den forsvunne flyktningen, og ikke alle i Marcels nabolag er til å stole på. Dessuten har han en alvorlig syk kone på lista over bekymringer.

Le Havre høres kanskje ut som en tåreperse som renner over av asylpolitisk budskap, men dette er en film av den finske kultregissøren Aki Kaurismäki, med alt det vanligvis innebærer. Kaurismäki lager gjerne filmer med melodramatiske intriger, men alltid med en utpreget finsk humor og et minimalistisk filmspråk som kan minne om hans amerikanske sjelevenn Jim Jarmusch. Le Havre er like skeiv som den er stilisert, og aldri spesielt opptatt av å være realistisk.

Slik styrer Kaurismäki unna det sentimentale, samtidig som han denne gang utviser et sterkere sosialt engasjement enn han pleier.

Med sin ordknappe, tablåaktige stil og sitt tydelige humanistiske budskap, kan Le Havre framstå som en enkel film. Det er den da også, til en viss grad. Samtidig finnes det referanser som peker både til regissørens tidligere filmer og videre utover til andre filmhistoriske verk. Filmens hovedkarakter Marcel Marx dukket for eksempel opp i samme regissørs Bohemenes liv fra 1994, mens karakterens ambivalente forhold til etterforskeren Monet kan minne om det begynnende, vakre vennskapet i klassiske Casablanca. I en sentral birolle finner vi dessuten Francois Truffauts gamle favoritt Jean-Pierre Léaud, som også var med i nevnte Bohemens liv.

Med Le Havre viser Kaurismäki at han stadig mestrer formen, og har i tillegg til funnet et innhold han brenner for. Dette er med andre ord nok et eksempel på hvorfor han er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente filmskapere.