Blodig såpeopera

Sju sverd (Qi jian) – Kina 2005. Regi: Hark Tsui. Med: Liwu Dai, Charlie Yeung, So-yeon Kim, Duncan Lai, Leon Lai og Michael F. Wong.

Aldersgrense: 15 år.

Midt oppi all denne herlige volden, vikles vi inn i flere løse kjærlighetsforhold som på ingen måte er med å løfte historien. Her er det kampen mellom det gode og det onde som igjen gjør gamle kjemper kampklare. Alt som skal til er å hente ned syv sverd fra Himmelfjellet.

Under Ching-dynastiet i Kina, tidlig på 1600-tallet, innføres det et forbud mot å praktisere krigskunst. Keiseren vil temme eventuelle opprør og forbudet mot kampsport blir brutalt håndhevet av en tidligere offiser fra det gamle dynastiet. I den nordvestre delen av landet tjener Ildvind godt på hvert hode han tar med seg fra sine tokter. I små landsbyer blir verken barn eller kvinner spart under de grusomme blodbadene.

Når en siste landsby skal elimineres blir det plutselig litt mer motstand. Brorskapet de syv sverd samler seg til kamp mot den onde offiseren og hans gjeng med krigere.

Denne klassiske handlingen er det ingenting å si på, men de mer eller mindre tilfeldige relasjonene mellom noen av de syv utvalgte og deres kvinnelige bekjentskaper blir bare klisjéfylt og overfladisk.

Et par fantastiske scener gjør allikevel denne kampfilmen til en severdig opplevelse. Når den pensjonerte bøddelen, Fu Qingzhu, dukker opp fra vannet i en elv og kaster en hest sidelengs, er det flere enn rytteren som blir overrasket.

Det mangler heller ikke på kampscener med en viss form for fantasi. Syv unike sverd og mange andre fantasifulle våpen gjør nytten for de av oss som fascineres av Østens ærefulle dødskamp. Da får man heller svelge det akk så klassiske kjærlighetsdramaet som her har hengt seg på.