Blodfattig svangerskap
Tannløs transportetappe med evigvarende scener fra et udødelig ekteskap og et dødelig svangerskap.
(SIDE3):The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 1
USA 2011
Regi: Bill Condon
Med: Kristen Stewart, Robert Pattinson, Taylor Lautner, Dakota Fanning, Rami Malek, Ashley Greene, Jackson Rathbone, Anna Kendrick, Nikki Reed, Kellan Lutz, Peter Facinelli, Elizabeth Reaser, Jamie Campbell Bower, Michael Sheen, MyAnna Buring, Maggie Grace
Aldersgrense 11 år (anbefales ikke barn under 11 år)
Så er det endelig duket for det store bryllupet i Twilight-sagaen, altså det mellom Bella Swan og hennes udødelige kjærlighet Edward Cullen. Og med det skal det komme en bryllupsnatt, hvor de omsider gir etter for begjæret de har undertrykket i tre lange filmer. Men i en filmserie som så innstendig har innprentet sine unge tilhengere viktigheten av seksuell avholdenhet (denne seriens seksualmoral er omtrent diametralt motsatt av NRKs Trekant), er det klart at et (svulstig, men nokså diskret skildret) samleie er nødt til å få konsekvenser.
Bella blir nemlig med barn, og graviditeten forløper definitivt ikke uten komplikasjoner. Lite vites om hva som kan komme ut av en forplantning mellom menneske og vampyr, og Bellas sjanse for i det hele tatt å overleve er minimale. Ikke vekker svangerskapet noe særlig med begeistring hos en viss gjeng med varulver, heller.
Fosteret skal vise seg å vokse langt raskere enn normalt er, men det forhindrer ikke filmen i å føles ni måneder lang.
For selv om denne første delen av filmatiseringen av den siste boka i Stephenie Meyers romantiske vampyrsaga på sett og vis inneholder noen store begivenheter, skjer det nesten ingen verdens ting sånn rent handlingsmessig. Den første halvtimen er viet bryllupet, den neste bryllupsreisen. Først med Bellas manglende menstruasjon en time ut i filmen, inntreffer noe som helst av tilnærmet dramatisk karakter.
For å kompensere for det vanvittig blodfattige plottet har regissør Bill Condon forsøkt å overgå sine forgjengere i overdådig filmspråk, med panoramabilder, drømmesekvenser, digitaleffekter og generell kitch herfra til evigheten – og naturligvis en ny emolåt hvert tredje minutt. Men ikke mye imponerer, bortsett fra at man virkelig har fått Kristen Stewart som Bella til å se sykelig avmagret ut. At Robert Pattinson som Edward framstår enda blekere og mer anemisk enn noen sinne, er derimot ganske så irriterende.
Jeg kan forstå at mange har ventet lenge på å se disse to smidd i hymnens lenker, men å dvele en hel time ved et bryllup og dertil hørende kjærlighetsferie må da tvære på selv den mest hengivne Twilight-tilhengers tålmodighet. Eller kanskje ikke.
Når jeg tenker meg om, taler vel denne filmen til en menighet som vil elske den uansett. Men man skal være rimelig blodfan for ikke å kjede seg gjennom disse to tannløse timene. Breaking Dawn – Part 1 er lite annet enn en transportetappe fram mot det klimaktiske kapittelet i sagaen, og en overraskende stillestående sådan.
La oss håpe avslutningen kan rykke denne serien tilbake til start. For den første filmen var jo faktisk bra.