Blek Besson-kopi
I actionfilmen «Danny the Dog» kopierer Luc Besson seg selv med en litt annen vri, men det blir en blek kopi.
Danny (Jet Li) er en menneskelig hund, en mann som er fostret og lært opp av smågangsteren Bart til å eliminere gjeldsslavene hans når de ikke kan gjøre opp for seg.
Bart kan bare ta av Danny (Jet Li) halsbåndet han alltid har på seg og hviske en kommando i øret hans, så er motstanderen bokstavelig talt død.
Men en dag møter Danny den blinde pianostemmeren Sam (Morgan Freeman), og han åpner en helt ny verden – og ikke minst fortiden for Danny.
Manuskriptet til «Danny the Dog» er skrevet av Luc Besson, og kan i tema minne om «Leon». Actionsekvensene er av godt og av blodig merke, koreografert som de er av «Matrix»-koreograf Yuen Woo-Ping.
Voldsdansen er parret med en slags personlig inderlighet og varme. Det er Bessons kunststykke at man som kinogjenger egentlig holder med morderen.
Men i motsetning til mannens egen klassiker, går det hele litt for enkelt for seg i «Danny the Dog». Både handlingen , Bob Hoskins rollefigur og ikke minst Jet Lis Danny blir for sjablonaktige. Mulig er det fordi Besson har overlatt regiroret til Louis Leterrier.
Til tross for godt rutinespill av Morgan Freeman, og det friskt pustet Kerry Condon som hans stedatter Victoria, når aldri dette bessonsk høyder.