Ble uskyldig hengt for drapet på datteren

(SIDE2:) Filmen «10 Rillington Place» fra 1971 handler om en mann som blir uskyldig dømt - og hengt - for drapet på kona og datteren.

Filmen, med Richard Attenborough og John Hurt i de viktigste rollene, er basert på en sann historie.

Ble drept
24. mars 1948 flyttet Timothy Evans og Beryl Susanna Thorley inn i toppetasjen i 10 Rillington Place, og 10. oktober samme år ble datteren Geraldine født.

Det de ikke visste, var at huseieren John Christie hadde drept to kvinner i huset og gravlagt dem i hagen. I løpet av de neste fem årene ville han drepe enda flere.

Sommeren 1949 ble Beryl gravid igjen. Men hun mente at det passet dårlig med et nytt barn. Ekteskapet var ingen dans på roser, da Timothy startet høylytte krangler om Beryls husarbeid, mens han selv drakk bort store deler av lønna.

John Christie påsto at han hadde medisinsk utdannelse og at han kunne utføre en abort på Beryl. Både hun og Timothy gikk med på at han skulle gjennomføre dette.

Tirsdag 8. november 1949 kvalte han Beryl til døde.

Rømte
Da Timothy kom hjem fra jobb, fikk han den tragiske beskjeden. Christie sa at Beryl hadde prøvd å utføre aborten alene, og at dette hadde gitt dødelige komplikasjoner.

Christie overbeviste Timothy om at politiet ville tro at han hadde drept kona si og at han derfor burde rømme. Timothy hadde panikk, og han valgte å høre på huseieren. Christie skulle sørge for at liket forsvant, sa han.

Timothy reiste til tanten og onkelen sin. Han lot datteren bli hos Christie, i tro om at vennen hadde funnet noen som kunne ta seg av henne.

Gikk til politiet
Byrden ble snart for stor, og Timothy klarte ikke holde på hemmeligheten. 30. november dro han til den lokale politistasjonen og fortalte at kona var død.

Timothy forandret historien flere ganger, men politiet fant ikke noe lik, selv etter flere forsøk. Men Beryl dukket heller ikke opp i live, og 2. desember lette politiet igjen. I en vaskebod i hagen fant de både henne og Geraldine.

Timothy var forberedt på at politiet ville finne hans avdøde kone, men da han fikk vite at de også fant datteren død, fikk han sjokk. Forvirret tilsto han begge drapene.

Snart innså Timothy hva som måtte ha skjedd. Han trakk tilståelsen og skyldte på Christie. Likevel ble han siktet for dobbeltdrapet.

Overså bevis
Politiet gjorde en rekke feil i etterforskningen. Blant annet overså de vitneforklaringen til bygningsarbeidere som jobbet i huset da drapene skjedde. De ryddet i vaskeboden etter at Timothy skal ha lagt kona og datteren der, men så ingen lik.

Også Christies kone hadde vært i vaskeboden en rekke ganger uten å se eller lukte lik. Heller ikke hunden hennes hadde reagert på noe i boden. Dette tyder på at likene ikke ble plassert der før en stund etter drapene - da Timothy var bortreist.

Hørte ikke på venninnen
Et annet punkt politiet valgte å overse, var Joan Vincents vitnemål. På formiddagen 8. november hadde hun en avtale med Beryl. Vincent prøvde å åpne døren hennes, men noen holdt igjen på den andre siden, så hun ikke fikk åpnet. Først trodde hun at Beryl ikke ville se henne, men senere tenkte hun at det kunne være Christie som holdt igjen døren slik at hun ikke skulle se liket av venninnen.

Politiet mente at dette hadde skjedd dagen før drapet. Det kunne hun imidlertid motbevise. Inngangsdøren til huset hadde nemlig vært åpen fordi bygningsarbeiderne gikk ut og inn. Og de ankom ikke bygningen før samme dag som Beryl ble drept.

Senere samme uke, dro Beryl tilbake til huset for å se etter venninnen. Da fortalte Christie henne at Beryl og datteren hadde reist til Bristol. Dette var en helt annen historie enn han fortalte politiet.

Sjekket ikke bakgrunnen
Politiet sjekket aldri Christies bakgrunn. Denne ville vist at han hadde flere fengselsopphold bak seg - blant annet en straff på seks måneder etter å ha angrepet en kvinne.

Et av politiets bevis mot Timothy, var at de fant et avisutklipp om en morder i leiligheten. Dette viste at Timothy hadde mord i tankene, mente de. Det de ikke tok hensyn til, var at Timothy var analfabet og dermed ikke kunne ha lest artikkelen.

Avslørt
11. januar 1950 var Christie hovedvitne i rettssaken mot Timothy. Retten valgte å tro på Christie, og Timothy ble dømt for drapet på Geraldine. 9. mars 1950 ble han hengt i Pentonville fengsel.

Tre år senere flyttet Christie ut av huset, og et ungt ektepar flyttet inn. Snart ble det oppdaget et lik skjult i en vegg. Politiet begynte straks etterforskning, og snart ble Christies kone funnet død. Senere fant de fire nye lik, alle kvalt til døde.

Christie innså at han hadde tapt og rømte vekk. Etter en storstilt jakt, ble han funnet 31. mars 1953. Han innrømmet drapene på alle de seks kvinnene som ble funnet i huset. Senere innrømmet han også drapet på Beryl Evans. Han nektet å innrømme drapet på Geraldine, men skal ha kommet med indikasjoner som tyder på at det var han som drepte babyen.

Han ble dømt for drapet på kona si, og hengt 15. juli - samme sted som Timothy.

Delvis frikjent
I ettertid har ekspertene vært uenige i hvorvidt Timothy Evans var uskyldig. Mange tror at Christie utførte alle drapene, men enkelte mener dette er feil. Det skal ikke ha vært noen bevis på at Christie drepte Geraldine, og heller ingen bevis på at han var involvert i Beryls abort.

I 1965 ble etterforskningen gjenopptatt, og denne gangen konkluderte retten med at Timothy selv drepte kona si, men ikke barnet. Det var barnedrapet han ble hengt for i 1950. Han ble frikjent for drapet på datteren 18. oktober 1966.

I 2004 prøvde familien å få saken gjenopptatt for å få Timothy fullstendig frikjent. Retten skrev at hendelsen er «en historisk og unik urett», men at en gjenopptakelse av saken ikke ville gi noe utbytte til familien eller offentligheten.

Kilder: 10-rillington-place.co.uk, Innocent.org.uk, Trutv.com, BBC