Ble Marilyn Monroe myrdet?
Lørdag 4. august 1962 var været ulidelig varmt. Kastevinder rev i de tørre bladene på trærne og sendte sandstøv fra Mojave-ørkenen gjennom Los Angeles' forsteder. Som alltid gikk varmen og støvet millionbyens innbyggere på nervene, og erfarne politifolk visste at etter en slik glovarm dag med støvplager fulgte en natt med flere selvmord og mer husbråk enn normalt.
Antall falske nødsamtaler ville sannsynligvis også stige. For politibetjent Jack Clemmons virket nødsamtalen han mottok klokken 04.25 søndag morgen 5. august derfor som nok et tilfelle av dårlig spøk. I andre enden av røret hørtes en desperat mannsstemme:
«Marilyn Monroe er død! Hun har akkurat begått selvmord».
Denne saken er levert av magasinet «Historie». Les også:
En irritert Clemmons hadde ikke annet valg enn å sjekke om samtalen var falsk eller ei, og ikke lenge etter kjørte han ned Fifth Helena Drive til en spansk-inspirert villa.
En middelaldrende kvinne åpnet døren og viste ham inn på soverommet. Her ventet to menn – en lege og en psykiater. I sengen under et teppe lå en kvinne på magen. Bare hodet og det store blonde håret stakk frem. De to mennene fortalte Clemmons at kvinnen hadde tatt en overdose sovepiller, og pekte på noen tomme pilleglass som sto på nattbordet.
Selv om teppet stort sett dekket kvinnen, og ansiktet var uten sminke, hadde ikke Clemmons lenger noen grunn til å tvile på at nødsamtalen var ekte: Kvinnen var filmstjernen Marilyn Monroe – og hun var ganske riktig død.
Den natten mistet Hollywood et av sine største ikoner, men Marilyns død, som begynte som en vanlig selvmordssak, utviklet seg snart til et mysterium. 50 år etter preges saken fortsatt av mangelfulle vitneforklaringer, forsvunne saksdokumenter og mer eller mindre fargerike teorier om hennes død.
Trio avstemte sine forklaringer
De tre personene som var først på stedet der Marilyn lå død, endret vitneutsagn i løpet av etterforskningen. De nye forklaringene fikk politiet til å mistenke dem for å holde noe skjult.
Bortsett fra hushjelpen Eunice Murray bodde Marilyn Monroe alene. Hushjelpen sto for det praktiske, men holdt samtidig øye med stjernens ve og vel. Rundt midnatt så Eunice lys under Marilyns dør. Det gjorde henne urolig, for Marilyn sov vanligvis i stummende mørke. Eunice banket på, men fikk ikke svar, og døren var låst. Gjennom soveromsvinduet så hun Marilyn ligge bevisstløs på sengen og ringte derfor etter Marilyns psykiater. Han ankom rundt klokken 00.30, og tok seg inn på soverommet etter å ha knust vinduet med en ildrake.
Kort etter åpnet han soveromsdøren og sa til Eunice:
«Vi har mistet henne». Det neste han gjorde var å ringe Marilyns lege, som kom og fylte ut en dødsattest.
Det sa hun senere:
Da Eunice senere ble avhørt av kriminalpolitiet, endret hun plutselig forklaring. Nå sa hushjelpen at hun hadde funnet Marilyn ved 03.30-tiden. Etterforskeren var ikke overbevist og skrev i sin rapport: «Jeg fikk en følelse av at hun hadde fått beskjed om hva hun skulle si. Som om alt var innøvd på forhånd».
I 1985 endret Eunice nok en gang forklaring. Denne gangen hadde hun funnet Marilyn død mellom 22.00 og 22.30, og en «lege og en ambulanse ble tilkalt før politiet ankom». Eunice avslørte samtidig at Marilyns elsker, justisminister Robert Kennedy, hadde vært på besøk samme ettermiddag. Robert og Marilyn skal ha hatt en opprivende krangel som Marilyn tok svært på vei for.
Greenson skjulte opplysninger
Etter flere psykiske sammenbrudd og fire selvmordsforsøk hadde Marilyn Monroe begynt å ha samtaler med psykiateren Ralph Greenson nesten hver dag. Samme dag som Marilyn døde, besøkte han stjernepasienten sin. Ifølge psykiateren var hun «rasende og følte seg avvist av folk hun hadde vært tett knyttet til» – blant dem «betydningsfulle menn i regjeringen». Selv om Marilyn hadde forsøkt å begå selvmord før, forlot han uten betenkeligheter sin pasient.
«Jeg har sett henne i langt verre forfatning enn det», som psykiateren senere forklarte til politiet. Rundt 00.30 søndag natt ringte Marilyns hushjelp desperat til Greenson og fortalte at hun hadde sett Marilyn ligge «litt rart». Psykiateren skyndte seg over til villaen, der han fant filmstjernen død.
Det sa han senere:
Under et senere politiavhør endret Greenson forklaring. Nå stemte tidspunktene overens med uttalelsene fra Marilyns hushjelp og lege. Greenson holdt på den nye forklaringen til sin død i 1979, men begrunnet aldri hvorfor han endret på tidspunktene. Avhørslederen spekulerte senere på om den endrede forklaringen skulle minske avstanden mellom tidspunktet for da Marilyn ble funnet og nødsamtalen til politiet. Uansett årsak skrev avhørslederen i margen på politirapporten at «Greenson skjulte visse opplysninger og gjenga ikke nattens hendelser på riktig måte».
Han skrev ut Marilyns resepter
Søvnløshet hadde gjort Marilyn Monroe avhengig av sovepiller, som hun ofte inntok sammen med champagne. Pillene fikk hun på resept av legen Hyman Engelberg.
Han visste at filmstjernen tidligere hadde prøvd å ta sitt eget liv med sovetabletter. Likevel skrev legen ut en ny resept som Marilyn innløste dagen før sin død. I alt fikk hun utlevert cirka 50 piller – en dødelig dose hvis den inntas på én gang. Engelberg ble oppringt nokså snart etter at Marilyn ble funnet død, og dro da til huset hennes for å skrive dødsattesten.
Ny forklaring:
Under et senere politiavhør endret Hyman Engelberg flere tidspunkter i sin gjengivelse av nattens forløp. Ifølge den nye forklaringen ankom ikke Engelberg mellom klokken 24 og 01 lørdag natt, men i stedet klokken 03.30 – og klokken 03.50 skrev han dødsattesten. Ettersom alle tre hovedvitner i saken endret forklaring, var ikke avhørslederen lenger i tvil: Legen, hushjelpen og psykiateren hadde avtalt å endre tidspunktene slik at de stemte bedre overens med nødanropet til politiet, som var registrert kl. 04.25.
NB! Artikkelen fortsetter. Les om vitneutsagnet som ble avvist på neste side >>
Soverommet var altfor ryddig
Jack Clemmons var den første politimannen som ankom Marilyns hus etter at hun var død. Her møtte han divaens hushjelp, lege og psykiater. Clemmons stusset på flere ting: Sengen virket nyoppredd, og rommet var altfor ryddig. Orden er ikke normalt for selvmordskandidater, etter Clemmons' erfaring.
Hushjelpen Eunice Murray gjorde ikke saken bedre da hun fortalte at de hadde funnet Marilyn like etter midnatt, men ventet fire og en halv time med å ringe til politiet.
«Det var så mye som skulle gjøres. Jeg måtte for eksempel kle på meg og rydde opp», sa Eunice.
Denne saken er levert av magasinet «Historie». Les også:
Legen og psykiateren kom ifølge Clemmons heller ikke med tilfredsstillende svar: «Vi måtte først ha tillatelse fra filmstudioets PR-folk før vi kunne ringe noen».
Clemmons gravde litt mer og spurte hva de ellers hadde brukt tiden på. De to trakk på skuldrene og sa at de «stort sett bare hadde snakket sammen».
Klokken 05.30 ble Jack Clemmons avløst av kriminalpolitiet, som skulle avhøre vitnene. Da Clemmons dro tilbake til politistasjonen på morgenkvisten, var hodet hans fullt av tanker. Politimannen var overbevist om at de tre vitnene ikke hadde fortalt ham alt.
Vitneutsagn avvist som sladder
I 1982 ga ambulansesjåføren James Hall en alternativ versjon av Marilyns død til tabloidavisen The Globe. Hall fortalte at han sent om kvelden ble kalt til Marilyns villa, der filmstjernen lå på en sofa. Pusten hennes var svak, så Hall begynte å gi hjertemassasje.
«Jeg fikk litt liv i Monroe, og fargen var på vei tilbake i ansiktet hennes. Akkurat da kom en mann med en legekoffert inn og sa: Jeg er legen hennes. Jeg flyttet meg bort, og fra kofferten hentet legen frem en stor kanyle». Ifølge Hall «dyttet legen brystet til side og satte sprøyten, men nålen stoppet, trolig etter å ha truffet et ribbein. Legen presset og noe knakk. Ikke lenge etter var Marilyn død». Hall identifiserte samtidig legen som Ralph Greenson, Marilyns psykiater.
Ifølge naboene hadde det faktisk vært en ambulanse ved huset sent lørdag kveld. Likevel ble Halls historie avvist som sladderjournalistikk, og statsadvokaten innkalte ham aldri til avhør.
Ledelsen ga juniormedarbeider munnkurv
Om formiddagen dagen etter Marilyns død begynte rettsmedisineren Thomas Noguchi å obdusere liket. Analyser av blodet viste en dødelig mengde av sovemedisinen Nembutal. Normalt avgir middelet en gulaktig substans etter inntak, men verken magesekk eller tarmer hos Monroe inneholdt gulaktige rester.
Fordi endetarmen hennes var rød og irritert, lurte Noguchi på om sovemiddelet var blitt innført der. For å teste sin teori fjernet legen innvollene. Organene ville under nærmere analyse kunne avsløre om Nembutal var kommet inn i Marilyns kropp via en kanyle, endetarmen eller spiserøret.
Hvis det for eksempel ikke fantes pillerester i innvollene, ville det bekrefte for Noguchi at middelet ikke var inntatt oralt, men via kanyle eller endetarm. Organene ble sendt til undersøkelse i en annen avdeling, men da Noguchi spurte etter resultatet, oppdaget han sjokkert at avdelingen ikke hadde undersøkt noe, og at organene var forsvunnet. Likhuset ba deretter Noguchi avslutte arbeidet, og på en pressekonferanse sa sjefen hans:
«Det er min konklusjon at Marilyn Monroe døde av en overdose beroligende midler som hun selv inntok, og hennes død skyldes sannsynligvis selvmord. Hun tok pillene – i en munnfull – i løpet av bare et par sekunder».
For Noguchi var konklusjonen i strid med hans egne undersøkelser, som viste at Marilyn ikke hadde svelget pillene, men han lot være å protestere.
«Som yngste ansatte følte jeg ikke at jeg kunne utfordre ledelsen», forklarte Noguchi senere i boken «Coroner» fra 1983. Da Marilyns organer var forsvunnet uten å bli undersøkt, måtte Noguchi avslutte obduksjonen uten å ha blitt noe særlig klokere på årsaken til Marilyns død. I obduksjonsrapporten satte han i feltet ved dødsårsak en ring rundt ordet «selvmord». På linjen under skrev han «mest sannsynlig».
NB! Artikkelen fortsetter. Les om de fire motivene for drap på neste side >
Privatdetektiv overvåket Marilyn
Fred Otash var kjent som en effektiv privatdetektiv, og i 1962 fikk han angivelig i oppdrag å avlytte Marilyn Monroe. Oppdragsgiveren var Jimmy Hoffa, en fagforeningsboss som hatet Marilyns elsker, Robert Kennedy.
Fred Otash ville ikke involveres i saken, og tidde derfor lenge om hva han visste. Men i 1985 endret privatdetektiven mening. Til tv-stasjonen ABC fortalte han at «Hoffa var interessert i å skaffe belastende opplysninger om Kennedy». Takket være avlyttingsutstyret hadde Otash overhørt en krangel mellom Marilyn og Kennedy den dagen hun døde.
Denne saken er levert av magasinet «Historie». Les også:
Marilyn skal ha ropt «Jeg føler meg brukt!», hvorpå Kennedy skal ha svart: «Hvor i helvete er den!? Familien min betaler for å få den».
Med «den» mente Robert Kennedy ifølge Otash en rød dagbok der Marilyn hadde notert intime samtaler med sine elskere. Kennedy fryktet at dagboken inneholdt opplysninger som ikke tålte dagens lys.
Etter Otashs forklaring ville Los Angeles' storjury – en instans som kan åpne straffesaker – gjenåpne saken. Men like etter ble juryformannen avsatt og saken henlagt på grunn av manglende bevis. Verken dagboken eller Otashs opptak har noen gang blitt funnet.
«Jeg var ikke engang i byen»
USAs justisminister Robert Kennedy var kjent som en skjørtejeger med appetitt på vakre kvinner – som Marilyn Monroe. Men jo mer åpenbart det ble at divaen var i ubalanse, jo mer forsøkte Robert Kennedy å unngå henne for ikke å skade sitt eget omdømme.
Etter Marilyns død ble også Robert Kennedy avhørt av politiet. Utskriften av avhøret ble lagt i en mappe som på mystisk vis forsvant på vei fra politiet i Los Angeles til myndighetene i Washington. Da mappen senere dukket opp igjen, var flere papirer borte – blant dem utskriften fra Kennedys avhør. Til sin død i 1968 nektet Kennedy både for å ha vært på besøk hos Marilyn den fatale lørdagen og for i det hele tatt å ha vært i Los Angeles den helgen stjernen døde.
Fire motiv for drapEtter Marilyns død dukket det opp flere konspirasjonsteorier. Felles for dem alle er at det ikke fins bevis.1. Hun ble en belastningMarilyn ville ifølge sladderjournalisten Robert Slatzer avsløre alt på en pressekonferanse. Hun ville blant annet fortelle om sine affærer med brødrene John og Robert Kennedy. Derfor ble hun drept.Intet pressemøte: Bortsett fra Robert Slatzer kjente ingen til den påståtte pressekonferansen.2. CIA ville hevne segIfølge Tony Sciacca – forfatter av boken «Who Killed Marilyn?» – var CIA rasende på president John F. Kennedy fordi han nektet å gi tilstrekkelig luftstøtte under den mislykkede invasjonen av Cuba i 1961. Som hevn tok CIA livet av hans tidligere elskerinne Marilyn.Ingen bevis: Forfatteren Tony Sciacca har ikke noen som helst bevis mot CIA.3. Marilyn kjente til ufoI 1994 dukket det opp et CIA-dokument der det ble hevdet at Monroe hadde fått kjennskap til statlige ufo-hemmeligheter gjennom sitt forhold til John F. Kennedy. Da han gjorde det slutt, truet hun med å fortelle alt, og hun ble derfor «brakt til taushet».Forfalsket dokument: Marilyns uttalelser er skrevet i fortid. Hadde dokumentet vært skrevet mens hun levde, ville det vært mer naturlig at det var skrevet i nåtid.4. Mafiaen drepte MarilynIfølge Chuk Giancana hadde hans mafiabror lovet å hjelpe John F. Kennedy til makten mot beskyttelse i gjengjeld – et løfte Kennedy ikke holdt. Som hevn ble Marilyn drept.Upålitelige vitner: Mafiabossens datter Antoinette sier at hennes far ikke stolte på Chuck og derfor aldri ville innviet ham i en så fantasifull plan, hvis mafiaen virkelig hadde stått bak. |
Denne saken er levert av magasinet «Historie. Les også:
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2012.