Blass Superbad-kopi
Oppskriften til suksess er ikke nødvendigvis å gjenta din forrige. Selv om du har fått med Owen Wilson siden sist.
Drillbit Taylor - USA 2008. Regi: Steven Brill. Med: Troy Gentile, Nate Hartley, David Dorfman og Alex Frost
Aldersgrense: 11 år
Denne filmen er produsert av Judd Apatow, som var tungt involvert i fjorårets to beste amerikanske komedier, nemlig «Knocked Up» (som han både produserte og regisserte) og «Superbad (som han produserte) – med god hjelp av skuespiller Seth Rogen, som spilte i begge og skrev manus til sistnevnte.
Når Apatow nå har produsert et nytt Rogen-manus og denne gang har med Owen Wilson i tittelrollen, er det grunn til forventning. Som dessverre ikke innfris.
«Drillbit Taylor» introduserer tre munnrappe nerdegutter: en tjukk og frekk, en lang og rar og en liten og masete. Nå høres det sikkert ut som om jeg blander titler og har begynt å skrive om «Superbad», men dessverre er det fordi manusforfatter Rogen ikke har tatt seg bryet å skape nye hovedpersoner til denne filmen.
En forskjell er imidlertid alderen. Der «Superbad»s Seth, Evan og McLovin var på vei ut av high school, har «Drillbit Taylor»s Wade, Ryan og Emmit akkurat påbegynt trinnet. Her blir de tre ferskingnerdene så brutalt og systematisk mobbet at de ikke ser noen annen vei ut enn å skaffe seg livvakt.
Grunnet økonomiske begrensninger faller valget på Drillbitt Taylor, en eksmilitær som har endt opp på gata, og slettes ikke er den dekorerte krigshelten han utgir seg for å være.
Ideen er ikke uten potensial og gjennomføringen er ikke uten sjarm, men dessverre sitter verken replikkene eller de komiske situasjonene like godt som i de tidligere nevnte Apatow-suksessene. Owen Wilson er som alltid severdig og beviser igjen sitt komiske talent, men er litt for mye av en slackerdude til å framstå noenlunde troverdig som autoritær militær. Og når nerdene får sin søte hevn på slutten (om noen syntes jeg røpte for mye nå, er det i så fall folk som aldri har sett en high school-film før), drar regissør Brill på med en overdrevent voldelig finale som føles både malplassert og en smule sadistisk.
I lys av sine forgjengere er «Drillbit Taylor» en skuffelse. Men jeg både håper og tror at kompani Apatow kommer sterkere tilbake, nærmere bestemt med den snart premiereklare «Dumpet av Sarah Marshall».