Billig lytehumor

«Identity Thief» vVelter seg i billig lytehumor framfor å gjøre noe ordentlig morsomt ut av identitetstyveri.

Publisert

Identity Thief - USA 2013. Regi: Seth Gordon. Med: Jason Bateman, Melissa McCarthy, Jon Favreau, Amanda Peet, Maggie Elizabeth Jones, John Cho, Clark Duke, Mary-Charles Jones, Kevin Covais, Justin Wheelon, Andrea Moore, Cullen Moss, Morgan Hinkleman, Brett Baker, Carlos Navarro

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksne)

Til tross for sitt noe uvanlige navn (særlig for en mann), er Sandy Bigelow Patterson en typisk Jason Bateman-karakter: En staut og erkestreit amerikansk familiefar, som sliter litt med å få de monetære endene til å møtes. De økonomiske problemene skrus imidlertid opp til 11 når en identitetstyv (Melissa McCarthy fra blant annet «Bridesmaid») får tilgang til Sandys personalia og bankkonti, som hun benytter til å velte seg i luksus på den andre siden av det nordamerikanske kontinentet.

På grunn av noen ulne årsaker som filmen ikke gidder å gå for mye inn på, kan ikke politiet foreta seg noe særlig med mindre Sandy egenhendig drar til Miami, henter med seg lurendreieren hjem og får henne til å tilstå. Hvilket må skje innen en uke, om han ikke skal miste sin nye, sårt tiltrengte jobb.

Dette ikke spesielt overbevisende premisset leder så til et klassisk komedieplott, hvor et svært umake par tvinges til å forholde seg til hverandre gjennom en lang biltur (de kan ikke kjøpe flybilletter da begge har samme identitet) og gradvis lærer å like hverandre.

Ikke sånn å forstå at det skal dreie seg om romantikk, til det er den mannlige Sandy for godt gift og den kvinnelige for lite tiltrekkende skildret. En av filmens mest irriterende sider er nemlig at humoren i hovedsak baseres på hvor Florida-harry, generelt ekkel og ikke minst feit den sentrale kvinnelige karakteren er – et pinlig og bakstreversk poeng som skal nå sitt klimaks når hun har med en mer eller mindre tilfeldig seksualpartner på motellrommet.

Etter hvert er vi imidlertid ment å få medfølelse for identitetsrøveren, som ikke har hatt det så lett, stakkar. Og med det byttes den plumpe lytehumoren ut med action- og spenningssekvenser som gir følelsen av at filmen skifter identitet, eller i det minste går over til en sjanger den ikke helt behersker.

Regissør Seth Gordon stod også bak «Horrible Bosses», som til tross for at den tjente penger i billettluka var en nokså horribel skuffelse. Både Jason Bateman og Melissa McCarthy er imidlertid stødige komedieskuespillere, og underveis klarer de å bygge opp en kjemi seg imellom som gjør at vi for så vidt holder ut med deres ikke spesielt skarpt tegnede karakterer.

Konseptet identitetstyveri burde egentlig være et takknemlig utgangspunkt for komedie, men utnyttes ikke særlig godt i «Identity Thief» – som isteden blir til en dårligere versjon av buddy-roadmovien «Due Date». Med den vesentligste forskjell at den plagsomme tjukkasen i passasjersetet har skiftet kjønn.