Bevegende minimalisme
Lavmælt og vakker trailertur til Argentina
Argentina/Spania 2011
Regi: Pablo Giorgelli
Med: Germán de Silva, Hebe Duarte, Nayra Calle Mamani
Aldersgrense: Tillatt for alle
Denne minimalistiske road movien fra Argentina introduserer oss for den folkeskye trailersjåføren Rubén, som kjører tømmer fra Paraguay til Buenos Aires.
En dag får han beskjed om å ta med en ung kvinne ved navn Jacinta og hennes fem måneder gamle datter. Til sammen utgjør de tre en real folkemengde for den ordknappe Rubén, som ikke ønsker seg annen forflytning i livet enn tungtransporten han lever av. Men det spørs om ikke det ufrivillige selskapet skal få ham til gradvis å løfte blikket fra bakspeilet og opp mot veien som ligger foran ham – i overført så vel som konkret forstand.
Det er lett å se hvorfor «På veien til Buenos Aires» vant hovedprisen på både Film fra Sør og Bergen Internasjonale Filmfestival i fjor, i tillegg til en rekke priser utenfor våre landegrenser. Ikke bare fordi den er en hjertevarmende og kunstferdig film av typen som ofte går hjem hos festivaljuryer, men fordi den rett og slett er en veldig sterk og bevegende film.
Debuterende regissør Pablo Giorgelli manøvrerer sitt minimalistiske manus med finstemt presisjon, og tyske Germán de Silva i rollen som Rubén gir en mektig demonstrasjon av hvordan mindre kan være mer. Med ørsmå fakter og ytterst få ord evner han å gi karakteren dybde, troverdighet og et mangfold av nyanser. Samspillet med Hebe Duarte som Jacinta og lille Nayra Calle Mamani som datteren, skal heller ikke undervurderes.
Utover den nokså monotone, fysiske reisen, har «På veien mot Buenos Aires» en svært begrenset ytre handling. Mange vil imidlertid ha forstått at det dreier seg mer om en reise av den indre sorten. Som på sett og vis heller ikke er så grensesprengende, men som like fullt er både lang og farefull nok for dem det handler om – og for oss som følger med dem på ferden.
«På veien mot Buenos Aires» er en lavmælt og vakker film om små, men viktige bevegelser, som parkerer på akkurat riktig sted. For ved reisens slutt føles det faktisk litt som å komme hjem.
