Betalte 10 kroner i husleie

(SIDE2:) En varm augustdag i 1968 var åtte pakistanske kompiser klar for sitt livs roadtrip.

Få nytt fra Side2: Klikk her!

Sånn litt på sparket hadde de bestemt seg for å spleise på en tur til Europa, kjørende fra Pakistan i en folkevognbuss. Munir Hussain var en av de unge mennene, og han reiste fra sin unge kone og to små barn.

Pakket lett
Med bare én koffert, pakket med noen få klesplagg, var planen å være borte et par år for å tjene gode penger i Europa. Munir og kompisene hadde mye av den samme motivasjonen som dagens unge har når de flytter utenlands, enten for å jobbe eller å studere.

- Vi var rett og slett en kameratgjeng på tur. Vi hadde ikke valgt oss ut et spesielt land vi ønsket å jobbe i, og det var ganske tilfeldig at vi havnet i Norge. Vi hørte om Norge på veien, og syntes jo at det kanskje var litt ekstra spennende, helt nord i Europa, forteller Munir smilende til Side2.

Ny dokumentarserie
Han og kompisene var noen av de første i en stor bølge arbeidsinnvandrere som begynte å komme til Norge på slutten av 60-tallet. Denne bølgen ble starten på Norges moderne innvandringshistorie, en historie NRK tar for seg i dokumentarserien «Det nye landet».

Siden 1967 har 846.040 mennesker innvandret til Norge, og det er på langt nær snakk om en homogen gruppe. Noen, som Munir, kom på jakt etter arbeid, andre som flyktninger fra krig og sult. I første episode handler det derimot om de førstnevnte.

Da Munir Hussain kom til Norge var det under 10 pakistanere i landet. Faktisk var det bare i underkant av 60.000 utlendinger i Norge på slutten av 60-tallet. Halvparten kom fra Sverige eller Danmark, men resten stort sett kom fra andre europeiske land eller USA.

Vanlig å reise til Europa
Pakistan var et militærdiktatur, og landet hadde nylig avsluttet en krig mot India. Som medlem av det Britiske Samveldet hadde det i mange år vært vanlig at unge menn dro til Storbritannia for å tjene penger. Men i 1962 innfører Storbritannia restriksjoner på arbeidsinnvandringen.

Munir og vennene ankom Norge i september og gikk straks i gang med de to mest presserende oppgavene i forbindelse med sitt nye liv; å skaffe seg bolig og jobb.

- Vi traff en chilener som visste om en plass vi kunne leie et rom. Så vi flytta sammen fem-seks stykker på et rom i Holmenkollveien. Vi betalte 10 kroner dagen, humrer han.

Utleieren viste seg å være en driftig dame og skaffet Munir sin første jobb på Honningsentralen.

Stort behov for arbeidskraft
Det var oppgangstider i Norge, og stor mangel på arbeidskraft, spesielt innenfor industrien. En ny type arbeidsinnvandring hadde så vidt begynt, med tyrkere og marokkanere som kom til Norge for å jobbe i fabrikker, verkstedshaller og ved oppvaskbenken, og det var rift om de beste arbeiderne.

Det største problemet de nye arbeidsinnvandrerne hadde, var å få seg et sted å bo. Boligmarkedet i Oslo var sprengt, og mange var skeptiske til å leie ut til fremmedarbeiderne.

- Å finne seg plass å bo var ganske vanskelig for mange. Jeg kom i kontakt med en fyr som fortalte at hvis du fikk jobb i Kværner, så skaffet de deg leilighet på kjøpet, så da fikk jeg meg jobb der, sier Munir.

- Hyggelige folk
Han husker ikke spesielt mye skepsis blant nordmenn da han først kom.

- Jeg synes jeg møtte veldig mye hyggelige folk hele tida. Selv om vi ikke kunne så mye norsk, så var folk alltid villige til å hjelpe deg med å finne veien, eller andre ting. Jeg synes fortsatt jeg møter mye hyggelige folk. Det er litt hva du gjør det til, sier han og ler.

- Jeg har hatt veldig god kontakt med nordmenn, og ingenting å klage over, smiler han.

Da Munir dro fra Pakistan hadde han aldri tenkt seg at han skulle bli resten av livet i Norge. Men etter hvert som han fikk seg egen leilighet og egne møbler begynte han å bli mer og mer etablert i det nye hjemlandet sitt.

- Da jeg fikk leiligheten startet er helt nytt liv. Hovedmålet var fortsatt å jobbe så hardt vi kunne, slik at vi kunne sende penger hjem til familien, men jeg begynte å binde meg til mitt nye hjemsted, sånn litt etter litt, sier han.

Kraftig oppsving
Til å begynne med var Munir en av få pakistanske arbeidsinnvandrere, men det skulle raskt forandre seg. I Vest-Tyskland var det nedgangstider, og mange innvandrere opplevde å miste jobben. Såkalte «agenter» tar seg godt betalt for å hjelpe innvandrerne videre, og mange ender opp i Norge.

Samtidig innfører Danmark innvandringsstopp i 1970, og det ble en rask oppsving i pakistansk innvandring til Norge. I løpet av våren 1971 kommer det 600 nye pakistanere til Norge og mange i Norge reagerer med panikk.

Den økonomiske framgangen har stoppet opp, og nå finnes det verken boplass eller arbeid til de nyankomne. Løsningen blir ofte å sove i telt eller friluft på campingplasser eller i parker.

Avisene skriver spaltemeter på spaltemeter om pakistanerne som har blitt lokket med gull og grønne skoger mot at de betaler heftige summer til såkalte «arbeidsformidlere». Mange ser ikke snurten av verken jobb eller pengene de har lagt ut.

- Vi merket at ting forandret seg den våren. Det ble mye skriving i avisene, og folk ble mer skeptiske. Det er jo kanskje ikke så rart, det ble veldig mye over kort tid. De som kom fikk seg ikke jobb, og ble sittende i grupper langs Karl Johan, minnes Munir.

Innvandringstopp i Sverige
Arbeidsinnvandring ble med ett en politisk sak, og ansvaret ble lagt til kommunaldepartementet.

- Vi så at dette ville gå gærent, og tingene ballet på seg i løpet av '70 og '71. Vi oppdaget at et ganske stort antall pakistanere ikke hadde hus, og gikk vinteren i møte så vi satte i gang forskjellige tiltak for å hjelpe dem litt, forteller Leif Jørgen Aune i dokumentaren. Han var kommunalminister for Arbeiderpartiet fra 1973 til 1978.

I 1972 innfører Sverige innvandringsstopp, og presset på Norge øker. Et enstemmig storting med sterk støtte i fagbevegelsen, ønsker nå å stenge Norges grenser for arbeidsinnvandrere.

- Til å begynne med måtte vi jo ha begrensninger for å få et apparat i orden. Og etterpå ut fra den erkjennelse om at innvandringen kunne bli så stor at vi ikke klarte å håndtere den, og at det også ville gå ut over de som kom hit til landet, sier Aune.

Fikk igjen kona
I 1975 blir den norske innvandringsstoppen en realitet. Da bor det 4115 pakistanere i Norge. Innvandringsstoppen gjør at færre velger å reise tilbake til Pakistan fordi de ikke vil miste oppholdstillatelsen. Og har du jobb og bolig kan du få tillatelse til å hente familien til Norge.

Munirs kone kom i 1981, etter 12 år på hver sin side av kloden.

- Det gikk faktisk fem år fra jeg kom hit til jeg så familien min igjen. Den dagen kona mi fikk flytte hit, var helt fantastisk, minnes han.

For at kona skulle klare seg selv i møte med norske helsestasjoner og resten av samfunnet, gikk Munir straks i gang med å lære henne norsk. De var ofte på ferie tilbake i Pakistan, men ingen av familiemedlemmene overveide noen gang seriøst å flytte tilbake.

- Barna mine liker å være på ferie i Pakistan, men de kunne ikke flyttet dit. De hadde ikke klart seg der, det vet jo ingenting, ler han.

- Det er mange som prøver seg på å flytte tilbake til dit foreldrene kom fra, men de gir som oftest opp etter kort tid. Det er utrolig vanskelig når man ikke har et eksisterende nettverk, sier han.

Nest største gruppe
Per 1.1.2009 bor det 30.161 personer i Norge som har innvandret fra Pakistan, eller som har pakistanskfødte foreldre. Cirka en tredjedel av disse har bodd i Norge i mer enn 30 år.

Polakker utgjør den største gruppen innvandrere i Norge, med pakistanere på en god andreplass.

Munir er svært fornøyd med den innvandringspolitikken Norge har ført.

- Etter mitt syn, så har politikerne vært veldig greie mot innvandrerne. De har ikke laget noen store problemer, og jeg synes de gjør en god jobb, sier han.

Han irriterer seg derimot over innvandrere som kommer til Norge for å utnytte trygdesystemet eller for å drive med kriminelle aktiviteter.

- De som gjør noe galt, de får heller bare dra hjem igjen. Så får vi som bor her fast fred.

Økt fokus på religion
De siste årene har Munir merket at det igjen har vært mye forandringer i folks oppfatninger, og at det nå er et religionsfokus det ikke var tidligere.

- Da vi kom til Norge, var det svært lite oppmerksomhet rundt at vi var muslimer. Folk spurte og vi svarte, men det var ingen avsky hos folk på grunn av religion. Nå har Sveits hatt folkeavstemning mot minareter og slike ting, og det er synd, mener han.

Etter et langt liv med hardt arbeide i industrien, er Munir nå arbeidsufør. Ungene har begynt å flytte hjemmefra, og Munir har planen klar.

- Nå skal jeg rundt å se meg om i Norge, jeg skal reise opp og ned i landet, smiler han. Etter 42 år i Norge, er det på tide å se det hele.

Se «Det nye landet» på NRK1, tirsdager klokken 21.30