Jonas Gahr Støre helt privat
– President Biden spurte om jeg hadde noe imot om han tente peisen. Vi satt oss ned, han tente opp – og så var det bare oss to
Med pandemi, økte priser og krig i Europa, brukte Jonas Gahr Støre nesten hver våketime på jobb i 2022. Blant årets høydepunkter er et møte med Biden i Det hvite hus.
– Det er et utsagn som sier: «Det finnes år der knapt noe skjer, og det finnes år der tiår skjer». Jeg tenker at det har vært et veldig begivenhetsrikt år med ganske mye dramatikk, sier Jonas Gahr Støre (62) om 2022 – hans første hele år som statsminister.
Jonas fikk ingen lett start i jobben som statsminister. Pandemien kom tilbake i ny styrke etter valgseieren i fjor høst, og landet ble på nytt stengt ned igjen ved inngangen av fjoråret.
Da vi nok en gang kunne legge vekk munnbind og meteren utpå vinteren, invaderte Russland Ukraina – og den påfølgende gasskrisen i Europa førte til rekordhøye strømpriser.
Et inflasjonsspøkelse henger over oss, og mange nordmenn sliter med å få endene til å møtes når de nå må håndtere økte renter og stigende priser.
Må tåle å bli holdt ansvarlig
– Hva tenker du om dem som holder deg personlig ansvarlig for at de nå sliter økonomisk?
– Når du har et lederansvar i landet, må du tåle det. Det er ikke uvanlig at folk forventer at ledere både håndterer og styrer gjennom en krise, og det gjør vi. Dette er en situasjon som ikke er et resultat av norsk politikk og norske politiske handlinger.
– Det skyldes store internasjonale forhold: Krigen i Ukraina og den globale pandemien. Oppgaven for meg som politisk leder er at jeg i alle de sammenhengene kan forklare, og samtidig vise at vi har muligheten til å komme gjennom dette bedre enn de fleste. Vi skal bruke alle de mulighetene vi har, forsikrer Jonas når Her og Nå møter ham til nyttårsintervju hjemme i statsministerboligen.
Vi er ikke blitt sluset inn gjennom sikkerhetskontrollen til den godt bevoktede statsministerboligen for å snakke med Jonas om politikk, så vi lar oppfølgingsspørsmål om hvordan han skal få Norge ut av den økonomiske hodepinen ligge.
Senere skal han oppsummere noen av 2021s største begivenheter, men først vil vi vite hvor mye tid Norges statsminister egentlig har til bare å være privatpersonen Jonas.
– Hvis du mener det å være helt utenfor jobben, så er det veldig lite. Denne jobben går egentlig i alle døgnets våketimer. Jeg må legge vekt på å kunne ta vare på meg selv. Sove nok, ta vare på helsen og mine aller nærmeste.
– Men det er jo en tid i livet hvor alt jeg er glad i på fritiden er satt på vent. Det visste jeg på forhånd, så det kom ikke som en overraskelse. Men det er en realitet, sier han.
Les også: Hvert år minnes Heidi sønnen Kasper på en helt speisiell måte
Familien betyr mye
Når han innimellom har noen ledige timer uten jobb, tilbringer han tid med kona Marit Slagsvold (60). Han forsøker også å ha jevnlige møter med sønnene Vetle Støre (29), Gullik Støre (22) og Magnus Støre (32) – og ikke minst med barnebarna Albert (7) og Leo (3).
– Familien betyr veldig mye for meg. Jeg er familiekjær, og har selv vokst opp i en familie med både besteforeldre, foreldre og søsken som var veldig nære. I dag har jeg tre voksne barn og to svigerdøtre som jeg er nær, og to barnebarn.
– Det jeg har av ekstra tid, bruker jeg på familien. Så håper jeg at vennene mine er der også når jeg ikke er statsminister lenger, for jeg er ikke der så veldig mye for dem nå. Men jeg får hilsener og noen tomler opp fra venner underveis, og det kjennes godt.
– Hva pleier du å gjøre med barnebarna?
– Det er mer hva de gjør med meg, vil jeg si. Dette er gutter på tre og syv år, så det er høyt tempo. Vi prøver å komme oss ut for å gå noen kjente ruter i skogen. Når de er på besøk her, er det veldig stas å løpe langs gulvene her – hvor det er et langt strekk. Og så er vi også glade i år være ute i hagen her, sier han, og peker ut på den skjermede, grønne plassen utenfor den fasjonable boligen.
Lange og gode samtaler
Når Jonas kommer hjem etter en lang arbeidsdag, har han mye støtte i kona Marit.
Hun har i mange år jobbet som sosiolog, gestaltterapeut og forfatter – og ble høsten 2021 ordinert til prest.
Ekteparet har gjerne lange og gode samtaler basert på et felles verdigrunnlag.
– Vi har vært sammen i over 40 år og kjenner hverandre veldig godt. På den ene siden har vi valgt ulik utdanning, aktivitet og arbeid. Samtidig har vi vært veldig nære på livets vei. Vi kan støtte hverandre.
– Hun forholder seg veldig distansert til politikkens daglige rytme, men temaene vi er opptatt av i politikken, hva slags samfunn vi skal ha, hvordan vi i samfunnet skal være med hverandre, hvordan vi legger til rette for trygge og gode liv, hvordan vi skaper det fellesskapet som gir folk trygghet – det er hun veldig engasjert i.
– Hennes fag har en annen inngang til dette enn mitt, men det er nyttig og viktig, sier Jonas og smiler.
– Hva gjør du for å lade opp og ha energi til alt du skal gjøre?
– I det daglige sover jeg om jeg får tid, i et bilstrekk eller i et fly. Jeg er flink til å sove på dagtid, så sånn kobler jeg av. Ellers er det viktig for meg at det også er plass til litt senkede skuldre, humor, ledighet og å kunne løsne litt på i forhold til alt det som er formelt og ordnet.
– I mitt liv er det også det å komme meg ut og gå turer ved sjøen eller i skogen. Får jeg sjansen til å komme på fjellet, så griper jeg den, sier han.
Les også: (+) Nobelprisvinneren spådde fremtiden for 100 år siden. Se hvordan han traff
Møtte USAs president
Jonas fikk stille timer da han i januar i fjor satte seg på et fly til Washington DC. I den amerikanske hovedstaden hadde han avtalt et møte med presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver Jake Sullivan, som han kjente godt fra før.
Men besøket til Det hvite hus tok brått en uventet og overraskende vending.
– Litt inn i samtalen sier Sullivan: «Jeg tror vi går inn til presidenten». Jeg tenkte: «Det er bare å si ja til det». Jeg hadde ikke vært i Det ovale kontor før, så da jeg gikk inn i den siste gangen inn mot kontoret, fikk jeg se hvor trangt det var på veien inn.
– Jeg kom inn i et forværelse hvor det satt et menneske som sa: «Nå kan du gå inn». Så kom jeg inn til Biden, som er en veldig hyggelig mann. Jeg har møtt ham før, og han er veldig sympatisk, forteller han.
Møtet fant sted 29. januar, og på grunn av den pågående pandemien var både Jonas og Joe Biden (80) iført munnbind.
– President Biden spurte om jeg hadde noe imot om han tente peisen. Jeg sa: «Jeg er glad i norsk hytteliv. Der tenner vi også i peisen». Vi satt oss ned, han tente opp – og så var det bare oss to.
– Dette var noen uker før Ukraina-krigen brøt løs, så vi snakket mye om den spente situasjonen. Biden har alltid vært veldig interessert i Norden og erfaringene til disse samfunnene, så vi snakket også om det.
– Så satt vi i disse samtalene inntil hun fra forværelset kom inn og sa at president Zelinskyj var på tråden. Da rundet vi av, minnes Jonas, og legger til at dette møtet står igjen som en spesiell opplevelse.
Feiret prinsessen
Et annet høydepunkt fra 2022 var markeringen av prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag i Oslo under noen solfylte junidager.
Bursdagsfesten måtte utsettes fordi Norge var nedstengt i januar, men 16. juni sto Jonas klar for å ta imot prinsessen på hennes store feiring.
– Regjeringens gave var en middag på Deichmanske bibliotek, og den er et av de gode minnene fra 2022. Det var en varm stemning. Der var hennes venner, og en del fra kultur- og samfunnslivet i Norge. Så er det sånn at de stedene hvor Kongen er, blir det senkede skuldre.
– På det bordet jeg satt, med prinsesse Ingrid Alexandra og Kongen, satt også artisten «Girl in red». Hun er ikke spesielt høytidelig, for å si det forsiktig. Flere ganger har Kongen kommet tilbake til den middagen. At det var en herlig stund fordi den var veldig preget av hvordan en 18-åring ønsker å feire sin bursdag, minnes statsministeren.
Terror rammet Oslo
Sommeren ble også preget av en svært tragisk hendelse. Natt til 25. juni ble to personer drept og 21 skadet da en terrorist skjøt rundt seg utenfor utestedene Per på hjørnet og London Pub midt under Pride-feiringen i Oslo sentrum.
– Jeg ble ringt opp på hytta klokken tre om natten. Kona og jeg hadde bryllupsdag 25. juni, så vi hadde tenkt til å være alene på hytta. Vi kom opp sent fredag kveld, og klokka tre lørdag morgen så kom telefonen om at det hadde vært skyting i Oslo. Jeg hadde telefoner gjennom hele den morgenen, og reiste ned til byen klokka åtte, forteller Jonas.
Skytingen ble ansett som et angrep på homofile, og Jonas var raskt ute i gaten der tragedien hadde skjedd for å vise sin støtte til de berørte.
– Pride-paraden ble avlyst, men vi var ute fra regjeringens side, sammen med kronprinsen og kronprinsessen, for å gå opp til åstedet og møte folk som var berørt. Det var sterkt. Mange var fortvilet, men det var også en varm stemning ved at man tok vare på hverandre.
– Selvfølgelig var det også en uro for om dette kunne bli noe mer. Derfor kjentes det bra at vi noen måneder etterpå kunne ha en Pride-parade i Oslo, sier Jonas, som selv gikk i toget sammen med blant andre komiker Christine Koht i september.
Holdt nyttårstale: Her kan du se statsministerens nyttårstale 2022
Dro til Ukraina
I juli reiste Jonas til Ukraina. Besøket i det krigsherjede landet har satt dype spor.
– Besøket til Kiev er sterkeste inntrykket jeg har fra 2022. Jeg tok tog i over 60 mil i et krigsområde. Det ble et møte med en forstad til Kiev hvor boligblokker hadde store gapende sår av granatnedslag. Sykehus var bombet ut.
– Men aller mest inntrykk gjorde den lille landsbyen opp mot grensen til Belarus, hvor russerne hadde okkupert dem i et par måneder – og hadde drevet 200 mennesker fra landsbyen ned i en kjeller på en skole. De var uten mat og vann i en måned, så flere av dem døde. Jeg møtte en del av dem som hadde overlevd dette. Det var sterk traumatiserte mennesker som delte sine inntrykk, forteller han.
I det ukrainske regjeringslokalet – beleiret med sandsekker og stabler av våpen – hadde Jonas en lang samtale med president Volodymyr Zelenskyj (44).
– Etter samtalen med presidenten, satte jeg meg på et tog for å reise ut av landet igjen. Det minnet meg om noe av det jeg hadde med meg fra min tid som generalsekretær i Røde Kors. At det å reise inn til en flyktningleir eller inn til et krigsområde, er én ting. Men det å reise ut igjen, er en blanding av en lettelse over å være på vei ut, samtidig som det er en sorg og fortvilelse over at de du reiser fra sitter igjen.
– Siden dette har Ukraina opplevd at landet har stor kampvilje. De har slått tilbake russerne på mange områder, men blir nå terrorbombet fra luften og mister vann og strøm i den kaldeste årstiden. Det er uhyre dramatisk. Det er Europas store tragedie, fastslår han.
Når vi nå starter et nytt år, mener statsministeren at det er grunn til å frykte krigen. Samtidig påpeker han at vi har høy beredskap i Norge og at vi som NATO-medlem ikke står alene.
Har ikke nyttårsforsetter
Personlig har Jonas aldri hatt noen nyttårsforsetter, men ved inngangen av 2023 mener han at håpet er viktigere enn noensinne.
– Det er i grunnen alltid min motivasjon i vanskelige tider, at det er viktig å beholde håpet. At vi får bedre tider først og fremst for de ulykkelige menneskene i Ukraina. Det er syv-åtte millioner på flukt utenfor Ukraina, seks millioner inne i Ukraina.
– Vi skal ta imot flyktninger i Norge, og håpe for dem. Men også håpe for dem i Norge som nå sliter. Det er jo flere enn for ett år siden. At vi kommer oss gjennom dette, får kontroll på priser og at folk beholder jobbene. Vi må alltid beholde håpet, avslutter statsminister Jonas Gahr Støre.
Denne saken ble første gang publisert 03/01 2023.
