Befriende barnslig svamp

«Spongebob Squarepants» Regi: Steven Hillenburg. Stemmer: Tom Kenny, Bill Fagerbakke, Clancy Brown, Alec Baldwin, Scarlett Johansson, David Hasselhoff, Jeffrey Tambor. Aldersgrense 7 år.

Når jeg skriver nesten hele familien mener jeg at filmen egner seg best for de eldre og voksne barna i familien. Dette fordi enkelte poenger i filmen er kun forbeholdt voksne. For eksempel er det svært få av den yngre garde som vil få glede av gjensynet med David Hasselhoff. For ikke å snakke om scenen hvor Spongebob og Patrick våkner opp med tidenes verste bakrus etter litt for mange runder med iskrem i baren. Dessuten finnes filmen kun i engelsk utgave.

Vi møter Spongebob den dagen han tror han skal bli forfremmet til manager på hurtigmatrestauranten Krusty Krab 2. Han trasker lykkelig av gårde bare for å finne ut at sjefen Eugene Crabs har gitt jobben til Squidward Tentacles i stedet. Bare fordi Spongebob ikke er moden nok.

Han får midlertidig snart sjansen til å bevise det motsatte. Den onde Plankton har stjålet Kong Neptuns krone og får Neptun til å tro det er Krabs som har stjålet den. Nå må Spongebob og hans toskete Homer Simpson-aktige venn Patrick Star finne igjen kronen før Neptun lager krabbe-chips av Crabs. Dermed legger de to ut på en actionfylt ferd til uoppdaget land der farer lurer rundt hvert hjørne.

Dette er en morsom og befriende lite seriøs film. En slags enda mer barnslig versjon av «South Park». Humoren strekker seg fra popkulturelle referanser til underbuksehumor. Musikken er kul, blant annet fremfører Spongebob en egen versjon av Twisted Sisters-låten «I Wanna Rock».

Moralen er at av og til kan det være greit å være litt barnslig. Enkelte ganger dras poengene kanskje litt langt, men dette holder i massevis. Anbefales for alle med humor.