- Bedre enn pizza og øl

Øystein Karlsen har regissert to sesonger av TV-serien «Dag». Han var også en av mennene bak den kontroversielle serien «De syv dødssyndene».

Nå er han klar med sin første spillefilm. I «Fuck Up» møter vi fire venner som vil gjøre alt for hverandre. Og selv om flere av situasjonene vennene havner i er drøye, er mange av dem faktisk basert på virkelige hendelser.

- Omtrent 80 prosent av historiene er sanne. Det har ikke skjedd med fire konkrete personer, men vi har dyttet flere historier inn på disse karakterene. Flere ganger har vi faktisk tonet ned det som skjedde, sier Karlsen da vi møter ham i forbindelse med filmlanseringen.

Fjernet favorittscener
Han forteller at det var forskjell på å regissere film og TV-serie.

- Film er både lengre og kortere enn det jeg er vant til å jobbe med. Når vi lager TV-serier, har vi fem timer med drama, som spenner over fem timer i livet til karakterene. Men samtidig må vi avslutte hver episode etter 23 minutter på en måte som gjør at folk vil se mer, sier han.

Tempoet i historien bød også på utfordringer:

- Den største forskjellen er at det som ikke driver historien framover må ut. Vi hadde mange digresjoner som var veldig morsomme. I «Dag» kunne vi brukt det i flashbacks. Men i film så stopper historien bare opp. Og så må man bruke 3-4 minutter på å få opp tempoet igjen etterpå, sier han.

Han fikk dermed god kjennskap til begrepet «kill your darlings»:

- Det var noen darlings som måtte kastes - flere av de beste og mest velspilte scenene. Men man må holde på hastigheten. Det var en lærepenge for manusforfattingen, i hvert fall, sier han.

Rendyrker det morbide
Flere av karakterene i filmen er langt nede, både psykisk og fysisk. I løpet av filmen blir alt enda verre. Karlsen klarte likevel å gjøre filmen både morsom og underholdende.

- Jeg vet fra virkeligheten at når det er som mørkest, begynner man å le. Den morbiditeten finnes i alle mennesker. Og jeg ville rendyrke det. Uansett hvor jævlig de har det i filmen, har de galgenhumor, sier han.

Selv om filmen er full av følelser, må ikke de få komme i fokus, mener han.

- Jeg prøver å ikke dvele ved følelsene. Når det er trist, stopper jeg og girer over til noe komisk. Det er tross alt underholdning vi lager. Folk skal gå ut fra kinosalen og føle at det var verdt pengene, at dette var bedre enn å ta en pizza og øl, sier han.